Endotrakeal tube: Livreddende luftveissikring ved anestesi og intensivbehandling

En endotrakeal tube (ETT) er et fleksibelt plastør (PVC, silicone) som føres gjennom munnen (orotrakealt) eller nesen (nasotrakealt) forbi stemmebåndene ned i trakea (vindpipe) for å sikre luftvei, muliggjøre mekanisk ventilasjon og beskytte mot aspirasjon. Det er en kjerneferdighet for anestesileger, akuttleger, anestesisykepleiere, paramedisinere.

Indikasjoner

• Generell anestesi (beskyttelse av luftvei, kontrollerte ventilasjon)
• Akutt luftveisforsvinnelse (obstruksjon, trauma, anafylaksi, nedsett bevissthet GCS ≤ 8)
• Respiratorisk svikt (type 1: hypoxemi, type 2: hyperkapni)
• Beskyttelse mot aspirasjon (full mage, gravid, ileus, reduksert svelgrefleks)
• Planlagt intensivbehandling / postoperativt ventilasjonsbehov

Fremgangsmåte (Rapid Sequence Intubation – RSI – standard ved full mage/akutt)

1. Forberedelse (ABCDE, utstyr, monitorering, team, plan B/C/D): Preoksygenasjon (3 min tidalvolum eller 8 dype pust / 4x FRV), hovedelevasjon (ramping), sugg, laryngoskop (video/fiberoptisk/direkt), tube (størrelse M 7,5–8,5 / K 7,0–8,0), stylet, ballongsprøyte, klemme, fastsettelse, stetoskop, capnografi (ETCO₂ – *gullstandard for bekreftelse*).
2. Induksjon: Hypnotikum (propofol, tiopental, ketamin, etomidat) + rasktverkende neuromuskulært blokkende middel (suksinylkolin 1–1,5 mg/kg eller rokuronium 1,2 mg/kg).
3. Laryngoskopi + intubation: Visualiser glottis (Cormack-Lehane grad 1–4). Før tube mellom stemmebåndene. Fjern stylet.
4. Ballongoppblåsing: 5–10 ml luft (cuff pressure 20–30 cm H₂O – manometer).
5. Bekreftelse (OBLIGATORISK):
   • Klinisk: Symmetrisk brystbevegelse, bilateral auskultasjon (aksilla), ingen magelyder.
   • Kvantitativ capnografi (ETCO₂ > 3–4 kPa / bølgeform) – MEST PÅLITELIG.
   • Røntgen thorax (rutinemessig post-intubasjon) – verifiser dybde (carina ± 2–3 cm).
6. Fastsettelse: Tape, tubeholder, bite-block. Dokumenter dybde ved tenner/lipper (cm).

Komplikasjoner (må kjennes og håndteres)

Komplikasjon	Forebygging / Håndtering
Øsofagusintubasjon (usiktet)	Capnografi (ingen CO₂), bilateral auskultasjon, røntgen. **UMIDDELBART FJERN – VENTILER MASKE.**
Endobronkial intubasjon (vanligst høyre lungelobe)	Auskultasjon (kun én side), capnografi (kan være normal), røntgen. Trekk tube 1–2 cm, bekreft bilateralt.
Aspirasjon	RSI, cricoidtrykk (kontroversielt), hovedelevasjon, rask sekreting.
Trakkskade / perforasjon	Riktig tube-størrelse, cuff-trykk ≤30 cm H₂O, unngå overoppblåsing, forsiktig teknik.
Laryngeal skade / granulom	Minimer cuff-trykk, kort varighet, extubere så snart mulig.
Hypoksemi under forsøk	Preoksygenasjon, apneisk oksygenisering (HFNO 60 L/min), video-laryngoskopi, plan B (supraglottisk enhet, krikotyrotomi).

Spesiell situasjon: Vanskelig luftvei

• Video-laryngoskopi (GlideScope, C-MAC, McGrath) – førstevalg ved forventet vanskelighet / opplæring.
• Fiberoptisk intubation (våken) – ved kjent vanskelig luftvei, instabil rygg, trismus.
• Supraglottiske enheter (i-gel, LMA) – redningsluftvei, ikke definitiv beskyttelse mot aspirasjon.
• Krikotyrotomi (kirurgisk / perkutant – «can't intubate, can't oxygenate») – livreddende siste utvei. Trænes jevnlig.

Langtidsventilasjon → Trakeostomi

Ved forventet ventilasjon > 7–14 dager: Trakeostomi (kirurgisk / perkutant dilatativ – Ciaglia / Griggs). Fordeler: Mindre dødelig volym, bedre mukokiliær klarering, mulighet for tale/eting, redusert sedasjonsbehov, lettere pleie. Timing individuell.

Intubasjon er en *høyriscik prosedyre* som krever trening, team, sjekklister og kontinuerlig opplæring (simulering). Capnografi er ikke-valgfri.