Retrospektiv studie: Design, styrker, svakheter og anvendelse

En retrospektiv studie ser "bakover i tid" – data samles inn etter at hendelsene har funnet sted. Deltakere velges basert på utfall (sykdom/eksponering), og forskeren rekonstruerer eksponeringer fra eksisterende kilder.

Vanlige typer

• Kohortstudie (retrospektiv): Identifiserer en kohort i fortiden, følger frem til nåværende tidspunkt via journaler/register.
• Case-control studie: Sammenligner "cases" (med sykdom) med "controls" (uten) for å identifisere eksponeringer i fortiden.
• Journalgjennomgang/chart review: Systematisk analyse av pasientjournaler for kvalitet, sikkerhet, epidemiologi.

Styrker

• Raskere, billigere enn prospektive studier
• Egnet for sjeldene utfall (case-control)
• Kan bruke store eksisterende datasett/register (nasjonale helseregistre)
• Etisk enklere (ingen intervensjon)

Begrensninger (kritiske)

• Rekall bias / informasjonsbias: Data ikke samlet for forskningsformål – manglende, ufullstendige, feilregistreringer.
• Konfundering: Ulike grupper kan variere systematisk på andre faktorer.
• Seleksjonsbias: Hvem kommer i journalene/registeret?
• Kan ikke fastslå kausalitet – kun assosiasjon.
• Temporalitet: Vanskelig å sikre eksponering forutgår utfall.

Når brukes det?

Hypotesgenerering, sjeldene sykdommer, utbruddsundersøkelser, kvalitetsforbedring, farmakoepidemiologi (registerbasert), før prospektiv studie utføres.

Kvalitetskrav

Klare inklusjons-/eksklusjonskriterier, validerte datakilder, blinding ved utfallsvurdering, justering for konfoundere, sensitivitetsanalyser, transparent rapportering (STROBE-sjekkliste).