Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Sammenhengen mellom diabetes og tannkjøttsykdom (parodontitt): En toveis vei

Sammenhengen mellom diabetes og tannkjøttsykdom (parodontitt): En toveis vei

Diabetes mellitus (spesielt type 2) og parodontitt (tannkjøttsykdom med bensvinn) har en **toveis-relasjon**: Hver tilstand forverrer den andre. God kontroll av én forbedrer prognosen for den andre.

Hvorfor øker diabetes risiko for parodontitt?

  • Mikrovaskulære endringer: Tykkere basalmembran i kapillærer → redusert nutrisjon/oksygen til tannkjøtt, svekket immunrespons.
  • Immunforsvar: Neutrofiler har redusert kemotakse, fagocytose, bakteriedrepande evne ved høyt glukose. Økt produksjon av proinflammatoriske cytokiner (IL-1β, TNF-α, PGE2) → overdrevet vævskade.
  • AGE (Advanced Glycation End-products): Akkumuleres i tandkjøtt/ben ved hyperglykemi → binder RAGE-reseptorer → kronisk inflammasjon, bensvinn.
  • Tørr munn (xerostomi): Redusert salivaproduksjon → mindre antimikrobiell beskyttelse, mer plakk.
  • Fedme/insulinresistens: Adipokiner (leptin, adiponektin) påvirker inflammasjon systemisk.

Type 2 diabetikere har **2–3 ganger høyere risiko** for parodontitt vs. ikke-diabetikere. Risikoen korrelerer med HbA1c-nivå.

Hvorfor forverrer parodontitt diabeteskontrollen?

  • Kronisk oral inflammasjon → systemisk spredning av inflammatoriske mediatorer (CRP, IL-6, TNF-α) → øker insulinresistens.
  • Bakteriemier fra parodontal pose → systemisk inflammasjon.
  • Smerte/tap av tenner → dårlig tygging → kostholdsendringer (mer mykt, prosessert mat, høyere GI).
  • Studier viser: Parodontalbehandling (skraping/rotplaning) reduserer HbA1c med **0,3–0,6 %** (sammenlignbar med tillegget av et andet antidiabetikum).

Klinisk håndtering – tverrfaglig samarbeid

  • Tannlege/tannleghelsekontakt: Spør om diabetes, HbA1c, medisiner. Kartlegg parodontal status (sondering, røntgen) ved diabetesdiagnose og årlig.
  • Legen/diabetes-team: Henvis til tannlege ved nydiagnostisert diabetes, dårlig kontroll (HbA1c > 53 mmol/mol / 7 %), tegn på parodontitt.
  • Behandling av parodontitt hos diabetiker:
    • Icke-kirurgisk: Skraping/rotplaning (SRP) + klorehexidin, oralhygieneinstruksjon. Må gjøres under god blodsukkerkontroll (HbA1c < 69–75 mmol/mol / 8,5–9 % for å unngå infeksjon/skadeheling).
    • Kirurgisk (flap, regenerativ) ved dyp poser / bensvinn – stabil glukose nødvendig.
    • Vedligeholdelse (SPT – supportive periodontal therapy) hvert 3. mnd.
  • Før tannkirurgi/ekstraksjon: Blodsukker < 180 mg/dL (10 mmol/L) anbefales for å redusere infeksjonsrisiko og fremme heling. Antibiotikaprofylakse ved ukompensert diabetes / immunsuppresjon.

Forebygging

  • Årlig tannlegekontroll (oftre ved parodontitt).
  • To ganger daglig tennbørsting (fluorid), interdentalt rengjøring (tråd/børster).
  • God glukosekontroll (HbA1c-mål individuelt, ofte < 53 mmol/mol / 7 %).
  • Røykeslutt – røyking forverrer *både* diabetes og parodontitt dramatisk.

Konklusjon

Diabetes og parodontitt er en "ond sirkel". Å bryte sirkelen krever at helsepersonell (lege, diabetes-sykepleier, tannlege, tannhelsesekretær) samarbeider og behandler pasienten *helt*, ikke isolerte organer. Tidlig intervensjon gir best utfall for både tenner og metabolisme.