Frontal fibrosende alopecia (FFA): Skarring hårtap hos kvinner

Frontal fibrosende alopecia (FFA) er en skarrende (cicatriciell) alopecia som primært påvirker postmenopausale kvinner (gj.sn. 55–65 år), men kan også ramme yngre kvinner og menn. Den forårsaker permanent hårtap i en båndformet sone langs forhåret og tempus, ofte med øyenbryn-involvering.

Klinisk bilde

• Symmetrisk, progresivt resedens av forhåret og sidehåret ("båndformet").
• Huden i det ramte området ser blek, glatt, atrofisk ut – folliculære åpninger er borte.
• Øyenbryn: Ofte tidlig og markert tap (specielt lateral 1/3) – "øyenbrynssignatur".
• Kroppshår kan også påvirkes (axillær, pubisk, ben).
• Ofte perifollikulær erytem/skjeleting i aktiv fase.
• Ingen subjektive symptomer (asymptomatisk) eller mild kløe/brenning.

Patogenese (fortsatt uklar)

• Autoimmun: T-cellemediatt angrep på hårfollikler (bulge-region med stamceller) → inflammasjon → fibrose → permanent destruksjon.
• Hormonell: Postmenopausalt debut, østrogenmangel, androgen/østrogen-forhold endres. Men FFA forekommer også premenopausalt og hos menn.
• Miljø/eksponering: Sol (UV), skjermbruk, kosmetika (solcreme, ansiktskremer) – hypotetisk, ikke bevist.
• Genetisk predisposisjon: Familær klynging observert, HLA-assosiasjoner undersøkes.

Differensialdiagnoser

• Androgenetisk alopecia (kvinnelig mønster – diffus tynning, ikke skarrende, bevarer forhåret).
• Lichen planopilaris (LPP) – nært beslektet, kan sameksistere. LPP gir ofte mer kløe/smerte, parietal/occipital lokalisering.
• Traksjonsalopecia (frisyrer), frontal fibrosende alopecia vs. "pseudopelade".
• Discoid lupus erythematosus (DLE) – biopsie avgjør.

Diagnostikk

• Klinisk (dermoskopi: forsvinnet folliculære åpninger, perifollikulær skjeleting/erytem, "lonely hair" sign).
• Biopsi (4 mm punch) – viser lymfocytær inflammasjon kring follikkelstamme, fibrose, forsvunne sebaceøse kjertler. Bekrefter diagnose.
• Blodprøver: TSH, ferritin, D-vitamin, zink, ANA, hormonstatus (utelukke andre årsaker).

Behandling – mål: stoppe progresjon (hår vokser *ikke* tilbake i skarrede område)

• Topikale: Potente kortikosteroider (klobetasol propionat 0,05 % salve/løsning), kalsineurinhæmmere (takrolimus 0,1 %, pimecrolimus 1 %) – førstevalg for å unngå hudatrofi.
• Intralesjonale: Triamcinolon acetonid injeksjoner i aktiv rand (hver 4–6 uke).
• Systemiske (ved rask progresjon/alvorlig):
  • Doksycyclin 100 mg x 2 (antiinflammatorisk, MMP-hæmmende) – ofte førstevalg systemisk.
  • Hydroxychloroquine 200–400 mg/dag (antimalaria, immunomodulerende) – tar 3–6 mnd å virke.
  • Finasterid 2,5–5 mg/dag (5-alfa reduktase hæmmer) – kan ha effekt, spesielt ved samtidig androgenetisk komponent.
  • Immunmodulatorer: Mycophenolat mofetil, ciklosporin, metotreksat – ved refraktær sykdom, spesialistkontroll.
  • Pioglitazon (PPAR-γ agonist) – viser lovende resultater i små studier.
• Kosmetisk/psykososial: Parykk, hårbånd, sminketeknikker, psykologisk støtte, pasientforeninger.

Viktig

Tidlig diagnose og behandling = bedre prognose (bevarer mer hår). Ingen kur, men progresjon kan ofte stoppes/forsinke. Livslang oppfølging hos hudlege.