Acinetobacter baumannii: Multiresistent sykehusbakterie med høy mortalitet

Acinetobacter baumannii er en gram-negativ, aerob bakterie som gir alvorlige opportunistiske infeksjoner hos immundefisiente pasienter. Den er naturlig resistent mot mange antibiotika og utvikler raskt videre resistens – klassifisert som WHO «kritisk prioritet» for nye antibiotika.

Forekomst og overføring

• Ubredt i natur (jord, vann), overlever lenge på tørre overflater (uker–måneder).
• Koloniserer hud/hals hos friske (bærere uten sykdom).
• Sprer i sykehus via hender, utstyr, ventilatorer, katetere, sengetøy – *nosokomiale infeksjoner*.
• Helsepersonell er viktige bærere pga. hyppig pasientkontakt.

Infeksjonstyper

• Ventilatorassosiert pneumoni (VAP) – hyppigst.
• Blodstrømsinfeksjon (sepsis) – høy mortalitet (25–50 %).
• Sårinfeksjoner, urinveisinfeksjon (kateter), hjerneskjelettinfeksjon (neurokirurgi).

Behandling – utfordringer

• Empirisk terapi: ofte karbapenemer (meropenem, imipenem) + aminoglykosid (amikacin) eller kolistin (polymyxin E) – *siste redningsbøye, nefrotoksisk*.
• Resistensprofil avgjør valg: carbapenemase-produsentere (OXA-23, NDM) krever nye midler (cefiderocol, sulbactam-durlobactam – nye kombinasjoner).
• Kombinasjonsterapi anbefales for å forhindre resistensutvikling.
• Kirurgisk debridement ved sårinfeksjon, fjerning av fremmedlegemer (katetere, protesser).

Forebygging (infeksjonskontroll)

• Håndhygiene (WHO 5 øyeblikk).
• Kontaktisolasjon (hansker, kittler) for koloniserte/infiserte.
• Miljøhygiene: daglig desinfeksjon, terminalrengjøring, dedikert utstyr.
• Antibiotikastyring (ASP): unngå unødvendig bredspektret bruk.
• Overvåking: screening ved opptak (rektal/svaber), utbruddsstyring.