Tennisalbue (lateral epikondylitt): Smerte på utsiden av albuen – årsaker, diagnostikk og behandling

Tennisalbue (lateral epikondylitt) er en overbelastningsskade på senehæftet for håndstrekkerne (extensor carpi radialis brevis – ECRB) på lateral epikondyl (utsiden av albuen). Selv navnet antyder tennis, opptrer den hyppigst ved repetitive hånd/handlebevegelser i jobb/hverdag (skrueverktøy, mus, maling, håndverk, musiker).

Patogenes

Repetitiv mikroskade på senehæftet → degenerativ tendinopati (angiofibroblastisk hyperplasi, kollegendysorganisering, mucoid degenerasjon, neovaskularisering, nervingroving) – *ikke* primært inflammatorisk (derfor «-ose» heller enn «-itt», men begrepet epikondylitt er etablert). Smerten driver av nociceptiv stimulering og neovaskularisering med nervingroving.

Symptomer

• Smerte over lateral epikondyl, stråler nedover underarm (ECRB-forekomst).
• Forverring ved: Grep (kaffekopp), løfting (palm ned), strekning av håndledd/fingre, supinasjon mot motstand.
• Morgonstivhet, smerte ved palpation over lateral epikondyl, svekket gripstyrke.
• Vanligvis *ingen* smerte i hvile (unntatt alvorlige tilfeller), ingen hevelse/rodme (hvis hevelse – tenk annen diagnose).

Differensialdiagnostikk

Tilstand	Nøkkelforskjeller
Golfalbue (medial epikondylitt)	Smerte *medialt* (innsiden), forverres ved fleksjon/pronasjon mot motstand.
Bursitt (olekranon)	Smerte + hevelse *bak* albue (olekranon), ofte infektøs/traumatisk.
Radiocapitellær artrose	Smerte ved belastning, krepitus, begrenset ROM (specielt utstrekning), røntgenvis bevis.
Radialtunnelsyndrom (PIN-entrapment)	Smerte mer distal, over mobilt vriddbein, motorisk svakhet (fingerstrekning), ingen smerte ved passiv strekking ECRB.
Cervikal radikulopati C6/C7	Nakkesmerte, sensoriske/motoriske tegn i dermatom/myotom, forverring ved nakkebevegelse.
Lateral kollateralligamentskade	Traume, instabilitet, smerte lateralt men mer distalt/posteriort.

Diagnostikk

• Klinisk: Cozen's test (motstands strekking 3. finger), Mill's test (passiv strekking håndledd i pronasjon), Maudsley's test (motstands strekking langfinger), palpation, gripstyrke.
• Ultralyd: Tendinopati (tykking, hypoekoicitet, neovaskularisering Doppler), utelukker annen patologi.
• MR: Ved usikkerhet, mistanke om annen patologi, preoperative planlegging.
• Røntgen: Regelbundet ikke nødvendig, kan vise kalkificasjoner, artrose, utelukke fraktur.

Behandling – stegvis (evidensbasert)

1. Modifisering av aktivitet: Unngå provocerende bevegelser (grip, løft, strekning). Ergonomisk tilpasning (verktøy, mus, tastatur, pauseopplegg).
2. Fysioterapi (hjørnestein):
   • Eksentrisk trening (Tyler twist / FlexBar, eller manuelt) – *dokumentert best effekt*. 3x15 rep, 2 ganger daglig, 12 uker.
   • Isometrisk trening (smertelindrende akutt).
   • Manuell terapi (mobilisering radiohumeralt, proximal radioulnart ledd).
   • Taping (Mulligan, rigid tape for offloading).
3. Medikamenter: NSAID (topikalt diclofenak gel eller peroral kortvarig) – symptomatisk. *Ingen evidens for at de opphører tendinopati*.
4. Injeksjoner (kontroversielt, ikke förstelinje):
   • Kortikosteroid: Kortsiktig lindring (2–6 uker), men *høyere recidivrate* og risiko for seneruptur/atrofi. Unngåes av mange.
   • PRP (plateltrich plasma): Noen studier viser bedre langsiktsresultat enn steroid, men bevisgrunnlag variabelt, dyr, ikke standard.
   • Proloterapi, autologist blod, hyaluronsyre – begrenset evidens.
5. Sjokkbølgebehandling (ESWT): Radial/fokusert. Kan være effektivt ved kronisk (>6 mnd) som ikke responderer på trening. 3–5 sesjoner.
6. Kirurgi (siste utvei, <5%): Åpen/artroskopisk frigjøring ECRB, debridement, eventuelt debridement av radialtunnel. Rehab 3–6 mnd. God resultat ved riktig utvalgte pasienter.

Forebygging

• Oppramming/varming før aktivitet.
• Ergonomi: Neutralt håndledd, lette verktøy, pauseopplegg.
• Styrking av underarm/skulder (eksintrisk + overgrep).
• Tidlig intervensjon ved første symp. – unngå kronifisering.

Viktig: Pasienter med varige symptomer (>6–12 mnd) som ikke responderer på konservativ behandling bør henvises til ortoped/fysiatrist for vurdering av ESWT/kirurgi.