Gul feber: Overføring, symptomer, diagnostikk og vaksine

Gul feber er en akutt viral hemorrhagisk feber forårsaket av gul feber-virus (flavivirus), overført av *Aedes*/*Haemagogus* mygg. Endemisk i tropisk Afrika og Sør-Amerika. WHO anslår 200 000 tilfeller / 30 000 dødsfall årlig (underrapportering).

Klinisk forløp (3 faser)

1. Infeksjonsfase (3–6 dager): feber, hodepine, myalgi, lumbagosmerte, kvalme, oppkast, relativ bradykardi (Fagets tegn).
2. Remissjon (24–48 t): feber synker, symptomer bedres. De fleste restitueres.
3. Toksisk fase (15–25 %): feber tilbake, leverpåvirkning (gulsott, AST/ALT ↑, koagulopati), nyresvikt, blødning (mukosale, GI), hjertemuskelpåkjenning, sjokk, multisystemsvikt. Letalitet 20–50 % i denne fasen.

Diagnostikk

• PCR (viral RNA) – tidlig (dag 1–5).
• Serologi: IgM (akutt), IgG (konvalesens / vaksine). Kryssreaksjon med andre flavivirus (dengue, Zika) – PRNT for bekrefteelse.
• Leversvikt: INR ↑, bilirubin ↑, trombocytopeni, proteinuri.

Behandling

Ingen spesifikk antiviral. Støttende: væskebalanse, elektrolytter, transfusjon (blod/plasma/plateleter ved blødning), dialyse ved nyresvikt, intensivovervåkning. Unngå NSAID/aspirin (blødningsrisiko).

Forebygging – vaksine

• Levende attenuert 17D-vaksine (Stamaril®). En dose = livslang beskyttelse (WHO 2014).
• Anbefales ≥ 9 mnd reisende til endemiske områder.
• Kontraindikasjoner: alvorlig immunsuppresjon, thymuslidelse, alvorlig eggallergi, graviditet (unntak ved høy risiko), < 6 mnd.
• Internasjonal vaksinasjonskort (gult kort) kreves ved innreise til visse land.

Vektorkontroll

Myggnett, DEET/Picaridin/Icaridin repellenter, langermede klør, inndørs overnatting med AC/nett.