Peritoneal dialyse: Hjemmebasert nyreerstatning ved nyresvikt

Hva er peritoneal dialyse (PD)?

En form for dialyse som bruker **peritoneum (bukhinnen)** som en naturlig semipermeabel membran for å fjerne avfallsstoffer og ekstra væske fra blodet. Et steril dialysevæske (dialysat) innrømmes i bukhulen via en kateter, verne der i en "dwell-tid", så dreneres ut med avfallsprodukter. Gjentas daglig.

Typer PD

Type	Prinsipp	Fordele	Ulemper
CAPD (Continuous Ambulatory PD)	Manuell, 3–5 utvekslinger/dag (hver 4–6 t). Tyngdekraft drevet. Ingen maskin.	Frihet, ingen maskin, stabil hemodynamikk, egnet hjemme/arbeid/reise.	Krever pasientengasjement, hygiene, lagringsplass for poser.
APD (Automated PD)	Maskin (cycler) utfører utvekslinger om natten (8–10 t). Daglig "last fill" valgfritt.	Fri dag, god nattssøvn, mindre manuelt håndtering.	Maskin, strøm, lyd, mindre fleksibel ved reise.
IPD (Intermittent PD)	Lange økter (10–14 t) 3–4 ganger/uke. Ofte sykehusbasert.	Mindre hyppig.	Mindre fysiologisk, høyere infeksjonsrisiko per økt, sykehusavhengig.

Kateter og tilgang

• Tenckhoff-kateter (silikon, fler cuffs) plassert kirurgisk (laparoskopi/minilaparotomi) eller perkutant.
• Exit-site pleie: Daglig rensing, antisepisk salve, mummifying technique – avgjørende for å forhindre exit-site infeksjon / tunnelinfeksjon / peritonitt.

Dialysat-sammensetning

• Glukose (1,5 %, 2,5 %, 4,25 %) – osmoseagent som drar vann fra blod → ultrafiltrasjon.
• Elektrolytter (Na⁺, Ca²⁺, Mg²⁺, Cl⁻, lactat/bikarbonat).
• Bikarbonat-basert / lavt GDP (glucose degradation products) – mer biokompatibelt, bevarer peritoneum lenger.
• Icodextrin (7,5 %) – polyglukose, coloidosmotisk, for lang dwell (natt ved CAPD / dag ved APD) – bedre ultrafiltrasjon, mindre glukoseeksponering.

Fordeler ved PD vs. hemodialyse (HD)

• Mer **fysiologisk** (kontinuerlig, jevn blodrensing, stabil blodtrykk).
• Bevarer **restnyrefunksjon** lengre (kritisk for overlevelse).
• Hjemmebasert – **kvalitet av liv, reisemuligheter, arbeidsevne**.
• Ingen vaskulær tilgang (fistula/graft/kateter) med risiko for infeksjon/strombose.
• Mindre kostholdrestriksjoner (kalium, fosfor, væske – men fortsatt nødvendig).

Komplikasjoner

• Peritonitt: Skyldig i > 50 % av technique failure. Symptomer: Skyet dialysat, buksmerte, feber. Diagnose: Celletelling (> 100 vit/hvite, > 50 % neutrofiler), kulturing. Behandling: IP antibiotika (empirisk Gram+ / Gram-), kateterfjerning ved refraktær / fungal / tuberkuløs peritonitt.
• Exit-site / tunnel infeksjon: S. aureus, Pseudomonas. Topikal/systemisk AB.
• Kateterproblemer: Obstruksjon (fibrin, omentum), malposisjon, lekkasje.
• Encapsulating peritoneal sclerosis (EPS): Sjelden, alvorlig – tykk, fibrotisk peritoneum innkapsler tarmen → ileus. Risiko: Langvarig PD (> 5–8 år), gjentatte peritonitter, bioinkompatibelt dialysat.
• Metabolsk: Glukoseopptak (vektøkning, insulinresistens), protein tap (hypoalbuminemi), dyslipidemi.
• Hernier / lekkasje: Økt intraabdomtrykk.

Valg av modalitet

Besluttes i samarbeid pasient – nefrolog – PD-sykepleier. Faktorer: Pasientpreferanse, boligforhold, håndfunksjon, kognisjon, støtte, komorbiditet (kardiovaskulær stabilitet taler for PD), restnyrefunksjon, tidligere buk kirurgi.