Psykotiske lidelser: Typer, symptomer, årsaker og behandling

Psykotiske lidelser er en gruppe alvorlige psykiske forstyrrelser preget av tap av kontakt med virkeligheten (psykose). De påvirker tanker, oppfatninger, følelser og atferd. Tidlig oppdagelse og behandling er avgjørende for prognose.

Kjerne-symptomer på psykose

• Vrangforestillinger (delusjoner): Faste, falske overbevisninger uavhengig av motbevis (forfølgelses, storhets, referens, kontroll, somatiske).
• Hallusinasjoner: Oppfatninger uten objektiv stimulus. Mest vanlig: auditoriske (hører stemmer). Også visuelle, taktile, lukt, smak.
• Desorganisert tänkning/tale: Løs assosiasjoner, inkonherent tale, neologismer, blokkering.
• Desorganisert/kataton atferd: Uforutsigbar, unpassende affekt, motorisk uro eller stupor.
• Negative symptomer: Apati, avolision, anhedoni, alogi (fattig tale), sosial tilbaketrekning (skarpt skilt fra negativ symptomer ved depresjon).

Hoveddiagnoser (DSM-5 / ICD-11)

Diagnose	Varighet/krav	Nøkkeltrekk
Sjizofreni	≥6 mnd (aktive symp. ≥1 mnd)	Kombinasjon av positive, negative, desorganiserte symp. Sosial/funksjonell nedgang.
Sjizofreniform forstyrrelse	1–6 mnd	Som sjizofreni, men kortere varighet. Kan utvikle til sjizofreni.
Kortvarig psykotisk forstyrrelse	<1 mnd, full restitusjon	Akutt debut, ofte utløst av stress/traume. God prognose.
Vrangforestillingslidelse (delusjonell)	≥3 mnd	Isolet vrangforestilling(er) uten andre psykosesymptomer. Funksjon ofte relativt bevart.
Sjizoaffektiv forstyrrelse	Psykose + stemningslidelse (depresjon/manii) samtidig + psykose uten stemningssymptomer ≥2 uker	Kombinasjon psykose + affektiv episoder.
Medisinsk/stofoffentlig psykose	Kausalitet	Psykose forårsaket av substans (amfetamin, cannabis, kokain, alkohol, steroid, parkinsonmedisiner) eller somatisk sykdom (hjernesvulst, encefalitt, autoimmun, metabolsk).
Parafreni (tidligere begrep)	Sen debut (>60 år)	Vrangforestillinger/hallusinasjoner uten markert negativ symptomer/kognitivt tap. Ofte god funksjon ellers. Nå ofte kodet som vrangforestillingslidelse eller sjizofreni sen debut.

Årsaker og risikofaktorer (bio-psyko-sosialt)

• Genetikk: Høyt arvelighet (sjizofreni ~80%). Flere gener (polygent), CNV-er (22q11-delejon mv.).
• Nevrobiologi: Dopaminhypotese (mesolimbisk overaktivitet → positive symp., mesokortikal underaktivitet → negative/kognitive). Glutamat (NMDA), GABA, serotonin.
• Utviklingsmessig: Fosterlig infeksjon, obstetriske komplikasjoner, vinterfødsel, urban oppvekst.
• Psykososialt: Barndomstraume, mobbing, migrasjon, urbanitet, sosial isolasjon, cannabisbruk (unge, hyppig, høy THC).
• Stofrus: Kan utløse, forverre, eller etterligne psykose.

Behandling – evidenbasert

1. Antipsykotika (nevroleptika) – hjørnestein

• Typiske (1. gen): Haloperidol, flufenazin. Sterke D2-antagonister. Høy risiko EPS (ekstrapyramidale bivirkninger), tardiv dyskinesi.
• Atypiske (2. gen): Risperidon, olanzapin, kvetiapin, aripiprazol, lurasidon, paliperidon, klorpromazin. Lavere EPS-risiko, men metaboliske bivirkninger (vektokning, dyslipidemi, diabetes). Klozapin (3. gen) – *kun ved behandlingsresistent sjizofreni* (2 feilykkes forsøk), krever blodkontroller (agranulocytose-risiko).
• Depotinjeksjoner (LAI): Forbedrer adhærens (palmitat/dekanoat former).

2. Psykososiale intervensjoner

• KBT for psykose (CBT-p) – håndtering av vrangforestillinger/hallusinasjoner, reduksjon av lidelse.
• Familieterapi/psykoedukasjon – reduserer uttrykt emocjon (EE), forhindrer recidiv.
• Kognitiv rehablering, støttet arbeid/utdanning (IPS – Individual Placement Support).
• Tidlig intervensjon (TIPS-modell) – kritisk for langtidssprognose.

3. Akutt innleggelse

Ved fare for seg selv/andre, alvorlig selvskade, alvorlig fornærmelse, manglende evne til selvomsorg. Tvangslovgivning (Norge: psykisk helsevernlov) regulerer tvangsinnleggelse/behandling.

Prognose

• Tidlig behandling (DUP – duration of untreated psychosis) korrelerer med bedre utfall.
• ~20–25% har god restitusjon (én episod, full gjenopprettelse).
• ~50% har residdøve symptomer/recidiv, men kan fungere med behandling.
• ~25–30% kronisk sykeløp med funksjonsnedsettelse.
• Negativ symptomer og kognitivt tap er sterkest prediktorer for dårlig funksjon.

Forebygging og tidlig oppdagelse

• UHR-kriterier (Ultra High Risk) / ARMS (At Risk Mental State) for identifisering av prodromalfase.
• Cannabisavhold hos utsatte unge.
• Reduserte obstetriske komplikasjoner, forebygging av barndomstraume.