Lone atrieflimmer (LAF): Atrieflimmer uten strukturell hjertesykdom

Lone atrieflimmer (LAF) er atrieflimmer hos pasienter <60 år uten påvisbar strukturell hjertesykdom, hypertensjon eller thyrotoksikose. Det utgjør ~30 % av alle atrieflimmer-tilfeller. Puls kan gå 150–200 slag/min, med symptomer: hjertetak, kortpust, svimmelhet, synkope, polyuri (økt vannlating – spesielt ved adrenerg type), tretthet. Episoder varer timer–uker.

To fenotyper (Coumel-klassifikasjonen)

• Vagal LAF: Menn 40–50 år. Episoder i hvile, kveld/natt, etter måltid/alkohol. Parasympatisk dominans.
• Adrenerg LAF: Dagtid, under fysisk aktivitet/stress. Sympatisk driver. Ofte polyuri.

Utløsende faktorer

Koffein, alkohol, nikotin, sjokolade, rødvin, ost, banan, yoghurt (tyramin/biogener aminer). Elektrolyttforstyrrelser (lavt K⁺, Mg²⁺, Ca²⁺). Hyreose (behandles separat – LAF forsvinner ofte).

Behandlingsstrategier

• Akutt frekvenskontroll: IV betablokker, verapamil, diltiazem, digitalis.
• Rytmekontroll (kardioversion): Flecainid, propafenon, amiodaron (IV/oral). «Pill-in-the-pocket» (flecainid 200–300 mg po ved anfall) for utvalgte.
• Kateterablasjon (PVI): Kurativ i ~60–70 % ved paroksymalt LAF, høyere ved erfarne sentre. Vurderes ved symptomatiske, medisinske mislykkelser.
• Livsstil: Unngå kjente triggere, Mg²⁺/K⁺-tilskudd (hvis lavt), behandle søvnapné, vektkontroll.

Antikoagulasjon (CHA₂DS₂-VASc) vurderes individuelt – lav risiko ved ekte LAF, men vurderes ved episodisk atrieflimmer.