Respiratorisk støtte: Utstyr og prosedyrer for åndedrettshjelp

Respiratorisk støtte (respiratory support) omfatter alle medisinske prosedyrer og utstyr som brukes for å opprettholde eller erstatte spontan ventilation ved respiratorisk svikt, nød eller forebygging. Det er en hjørnestein i akuttmedisin, intensivmedisin, anestesi og prehospital behandling.

Indikasjoner

Akutt respiratorisk nød (dyspné, hyppig frekvens, hypoksemi, hyperkapni)
Respiratorisk arrest (ingen spontan ventilation)
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) – eksaserbasjon
Astma, lungødem, pneumoni, ARDS, neuromuskulære sykdommer, overdosering, postoperativt
Søvnrelaterte forstyrrelser (OBES, sovnapné)

Nivåer av støtte (eskalerende)

Viktige begrepsskilnader

Respiratorisk nød (distress): subjektiv/objektiv arbeid med å puste – kan kompenseres
Respiratorisk svikt (failure): utilstrekkelig gassutveksling (hypoksemi ± hyperkapni) – livstruende
Respiratorisk arrest: fullstendig pustestans – krever umiddelbar ventilasjon (bag-mask, intubasjon)

Utstyr i akutt setting (prehospital/sykehus)

Bag-valve-mask (BVM / Ambu) – manuell ventilasjon, PEEP-ventil, O₂-tilførsel
Larynxmaske (LMA) / supraglottiske enheter – raskt luftveiskring, ikke beskyttet mot aspirasjon
Videolaryngoskopi – førstevalg ved vanskelig intubasjon
Transportventilator (FROPVD, Oxylog, Hamilton T1) – volum/trykk kontrollert under transport
Overvåkning: SpO₂, etCO₂ (kapnografi – obligatorisk ved intubasjon), blodgass, ventilatorparametre

Kvalitetsindikatorer

Lungbeskyttende ventilasjon: lavt tidalvolum (6 mL/kg IBW), PEEP-titrering, plateau-trykk < 30 cmH₂O, drivtrykk < 15 cmH₂O
Unngå auto-PEEP, volutrauma, barotrauma, atelectrauma
Sedasjonsprotokoll (RASS), daglig våkningstest (SAT), spontan breathing trial (SBT) for avvenning
Forebygging av VAP (ventilator-assosiert pneumoni): hodehevning 30–45°, oral hygiene, subglottisk suksjon, unngå unødvendig intubasjon

Respiratorisk støtte krever teamkompetanse (lege, sykepleier, radiograf, bioingeniør, apotek) og kontinuerlig trening (simulering, CRM).

Tidligere:Vanlige prostataproblemer: Prostatitt, BPH og prostatakreft

Neste:Hyperakusis: Overfølsomhet for lyd – årsaker, symptomer og behandling

Nivå	Metode	Indikasjon	Utstyr
1	O₂-terapi	Hypoksemi uten ventilasjonsvikt	Nesebriller (1–6 L/min), Hudson-maske (5–10 L/min), reservoarmaske (10–15 L/min, FiO₂ 0,6–0,8)
2	Høyflytende O₂ (HFNC)	Moderat hypoxemi, behov for PEEP/vaskulær avlastning	Optiflow/Airvo – opp til 60 L/min, varmet/fuktet, FiO₂ 0,21–1,0
3	Ikke-invasiv ventilasjon (NIV)	Hyperkapnisk respiratory failure (KOLS, OBES), kardiogent lungødem, immunkompromittert	BiPAP (BPAP): IPAP/EPAP, maske (oronasal, nasal, hjelm). CPAP: konstant PEEP (sovnapné, lungødem)
4	Invasiv mekanisk ventilasjon (IMV)	Respiratorisk arrest, sviktende NIV, GCS ≤ 8, ARDS, neurokirurgi, lengre ventileringsbehov	Intubasjon (oral/nasal), ventilator (volum-/trykkkontrollert, VCV/PCV, PRVC, PSV, APRV, HFOV), sedasjon, analgosedasjon
5	Ekstrakorporeal (ECMO/ECCO₂R)	Refraktær hypoxemi/hyperkapni, bridge til transplantasjon/genopprettelse	VV-ECMO (respiratorisk), VA-ECMO (kardio-respiratorisk)