Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Impotens (erektil dysfunksjon): Årsaker, utredning og moderne behandling

Impotens (erektil dysfunksjon): Årsaker, utredning og moderne behandling

Erektil dysfunksjon (ED) – uevne til å oppnå eller opprettholde ereksjon tilfredsstillende for seksuell aktivitet – påvirker ca. 20 % av menn over 40 år, og hyppigheten øker med alder. Det er ofte et tidlig varsel på hjerte-kar-sykdom.

Fysiologi av ereksjon

Seksuel opphisselse → parasympatisk aktivering → frigjøring av NO (nitrik oksid) i penis → cGMP → glatt muskelavspenning i corpora cavernosa → arteriell dilatasjon → blod fyller sinusoider → venøs kompresjon (venøokklusjon) → rigiditet. PDE5 bryter ned cGMP → detumescens.

Årsaksgrupper (ofte flerfaktoriell)

  • Vaskulær (hyppest, 50–70 %): aterosklerose (røyking, dyslipidemi, hypertensjon, diabetes, metabolsk syndrom) → redusert artériell tilførsel / venøs lekkasje. ED kan forutsi koronarsykdom 3–5 år.
  • Nevrologisk: diabetes (neuropati), MS, Parkinson, ryggmargsskade, prostata-/rektumkirurgi (nerveskade), pelvic fraktur.
  • Hormonell: lav testosteron (hypogonadisme), hyperprolaktinemi (prolaktinom), thyroideasykdom.
  • Medikamentøst: β-blokkere, tyazider, SSRI/SNRI, antipsykotika, antiandrogener, 5-α-reduktasehæmmere, opioider.
  • Psykogent: prestasjonsangst, depresjon, stress, relasjonsproblemer, PTSD, seksuell trauma. Ofte plutselig debut, morgenereksjoner bevarte.
  • Anatomisk: Peyronies sykdom (fibrotiske plakker → kurvatur/smerte), hypospadi.
  • Livsstil: røyking, alkoholmisbruk, fysisk inaktivitet, overvekt, sykkelkjøring (perineum kompresjon).

Utredning (strukturert)

  1. Anamnese: debut, varighet, morgenereksjoner, libido, medisiner, sykdommer, røyking, alkohol, psykososialt.
  2. Undersøkelse: penis, testikler, sekundære kjønnskarakter, perifer puls, nevrologisk screening.
  3. Blodprøver: testosteron (morgen, total + fritt / SHBG), LH, FSH, prolaktin, TSH, HbA1c, lipidstatus, kreatinin.
  4. Spesialiserte tester (ved behov): nattlig ereksjonstest (RigiScan), doppler-ultralyd av penis (arteriell tilførsel / venøs lekkasje), kavernosografi, dynamisk infusjonskavernosometri.

Behandling – trinnvis (EAU / EAU Guidelines)

  1. Livsstilsendringer: røykestopp, vektreduksjon, fysisk aktivitet (150 min/uke), moderat alkohol, kosthold (Mediteransk). Bedrer endotelfunksjon og testosteron.
  2. Behandle underliggende: diabetes, hypertensjon, dyslipidemi, hypogonadisme (testosteronersattning ved symptomer + lav T).
  3. PDE5-hæmmere (1. linje medikamentøs): sildenafil, tadalafil (daglig / påkrevd), vardenafil, avanafil. Virker ved seksuell stimulering. Effekt ~ 60–70 %. Bivirkninger: hodepine, flushing, dyspepsi, synsforstyrrelser (sjelden). Kontraindikasjon: nitrater (livstruende hypotensjon).
  4. Vakuumpumpe (VED): mekanisk ereksjon, konstriksjonsring. Ikke-invasiv, billig, kan brukes med PDE5-i.
  5. Intrakavernøs injeksjon (ICI): alprostadil (PGE1) ± papaverin/phentolamin (bimix/trimix). Høy effekt (> 85 %), men smerte, priapisme, fibrose risiko.
  6. Uretraal suppositor (MUSE): alprostadil i uretra. Mindre effektiv enn ICI.
  7. Penile protese (penisprotese): hydraulisk (3-delt) eller mellemalelig. Kirurgisk, permanent, høy pasienttilfredshet (> 90 %), men infeksjonsrisiko (1–3 %), mekanisk svikt. Siste utvei.
  8. Psykologisk behandling: KBT, seksuologisk terapi, parterapi – ved psykogent bidrag / prestasjonsangst.
  9. Nye terapiер: lavintensitet sjokkbølgeterapi (Li-ESWT) – fortsatt eksperimentell, lav kvalitet evidens. PRP, stamceller – ikke anbefalt utenfor studier.

Viktig budskap

ED er vanlig, behandelbar, og ofte et vindu til hjerte-kar-sykdom. Menn bør våge å snakke med legen – det finnes gode løsninger for nesten alle.