Myk vevsinfeksjon (bløtdelsinfeksjon): Årsaker, typer og behandling

Hva er en myk vevsinfeksjon?

Myk vevsinfeksjon (soft tissue infection) omfatter infeksjoner i huden, subkutant vev, fascia og muskler. Spenner fra overfladisk (impétigo, folliculitt) til livstruende (nekrotiserende fasciitis).

Vanlige bakterielle utløsere

• Staphylococcus aureus (inkl. MRSA) – furunkel, karbunkel, abscess, cellulitt
• Streptococcus pyogenes (gruppe A) – erysipelas, cellulitt, nekrotiserende fasciitis, skarlagensfeber
• Andre: Pseudomonas (vannforurensning), Vibrio (saltvann), Clostridium (gassgangræn), Pasteurella (dyrebitt)

Viktige kliniske former

Virale myk vevsinfeksjoner

• Herpes simplex (HSV-1/2) – gingivostomatitt, herpes labialis, genital herpes, herpes whitlow
• Varicella-zoster (vannkopper, helvetesild)
• Molluscum contagiosum (poxvirus) – perleragtige papler
• HPV – vorter
• Coxsackie (hånd-fot-munn sykdom)

Behandling: Symptomatisk, antivirala (aciclovir/valaciclovir) ved alvorlig HSV/VZV.

Diagnostikk

• Klinisk (ofte tilstrekkelig)
• Pusssvinn / vevbiopsi til kultur + resistens
• Blodkultur ved feber/sepsis-mistanke
• Bilde (US, CT, MR) ved mistanke om dyp infeksjon / nekrotiserende fasciitis / abscess

Behandlingsprinsipper

1. Klassifiser alvorlighetsgrad (Eron-klassifikasjon for cellulitt)
2. Drenering av abscess (I&D) – viktigst
3. Antibiotika tilpasset mistanke / kultur
4. Smertestilling, immobilisering, høyde
5. Kontroll 24–48 t – juster hvis ingen respons
6. Underliggende faktorer: Diabetes-kontrolle, immunsvikt, vaskulær insufficiens

Forebygging

• God hudhygiene, rask rensing av sår
• Unngå deling av håndklær, rakere
• Diabetes-kontrolle
• Vaksinasjon (tetanus, varicella)