Manisk fase ved bipolarlidelse – Symptomer, risiko og behandling

En manisk fase er en av de to polene i bipolarlidelse (tidligere manisk-depressiv lidelse). Den karakteriseres av unormalt hevet/irriterbar humør og økt aktivitet/energi varig >1 uke (eller kortere hvis innleggelse kreves).

Kjernesymptomer (DSM-5 / ICD-11)

• Hebet/expansivt humør ELLER markert irritabilitet.
• Økt aktivitet/energi (målsrettet eller ustabil).
• PLUS ≥3 (4 ved irritabilitet) av følgende:
  • Redusert søvnbehov (føler seg utvilt etter 2–3 t).
  • Presst, rask, uavbrutt tale (taletvang).
  • Tankeflukt / subjektiv racing thoughts.
  • Letvint distraherbarhet.
  • Økt målsrettet aktivitet (sosialt, seksuelt, arbeid, shopping) ELLER psykomotorisk agitasjon.
  • Risikabel atferd: store kjøp, seksuelle eventyrer, dårlige investeringer, bilkjøring.

Hypomani vs. mani

Hypomani: samme symptomer men *ikke* funksjonsnedsettelse, ingen psykoose, varighet ≥4 dager. Mani: alvorlig funksjonsnedsettelse / psykoose / innleggelse nødvendig.

Risiko og innsikt

Pasienten føler seg ofte «best noensinne» – manglende innsikt (anosognosi). Familie/venner oppdager ofte først. Risiko: økonomisk ruin, relasjonsbrudd, juridiske problemer, seksuelt risikofylt atferd, substansmisbruk, selvskade (ved irritabel mani / blandet tilstand).

Behandling

• Akutt: Antipsykotika (olanzapin, risperidon, kvetiapin, aripiprazol) ± humørstabilisator (valproat, litium, karbamazepin). Benzodiazepiner kortvarig for agitasjon/søvn.
• Vedlikehold: Litium (gullstandard for forebygging av begge poler), valproat, lamotrigin (bedre mot depresjon), atypiske antipsykotika.
• Psykoterapi: KBT, IPSRT (interpersonal and social rhythm therapy), familiefo-kusert terapi, psykoedukasjon.
• Livsstil: Regelmessig søvn, unngå alkohol/stoffer, strukturert dagrytme.

Nøyaktig diagnose (type I vs II vs syklotymi) er avgjørende for riktig medikamentvalg (antidepressiva *uten* humørstabilisator kan utløse mani/raske sykluser).