Manisk fase ved bipolarlidelse – Symptomer, risiko og behandling
En manisk fase er en av de to polene i bipolarlidelse (tidligere manisk-depressiv lidelse). Den karakteriseres av unormalt hevet/irriterbar humør og økt aktivitet/energi varig >1 uke (eller kortere hvis innleggelse kreves).
Kjernesymptomer (DSM-5 / ICD-11)
- Hebet/expansivt humør ELLER markert irritabilitet.
- Økt aktivitet/energi (målsrettet eller ustabil).
- PLUS ≥3 (4 ved irritabilitet) av følgende:
- Redusert søvnbehov (føler seg utvilt etter 2–3 t).
- Presst, rask, uavbrutt tale (taletvang).
- Tankeflukt / subjektiv racing thoughts.
- Letvint distraherbarhet.
- Økt målsrettet aktivitet (sosialt, seksuelt, arbeid, shopping) ELLER psykomotorisk agitasjon.
- Risikabel atferd: store kjøp, seksuelle eventyrer, dårlige investeringer, bilkjøring.
Hypomani vs. mani
Hypomani: samme symptomer men *ikke* funksjonsnedsettelse, ingen psykoose, varighet ≥4 dager. Mani: alvorlig funksjonsnedsettelse / psykoose / innleggelse nødvendig.
Risiko og innsikt
Pasienten føler seg ofte «best noensinne» – manglende innsikt (anosognosi). Familie/venner oppdager ofte først. Risiko: økonomisk ruin, relasjonsbrudd, juridiske problemer, seksuelt risikofylt atferd, substansmisbruk, selvskade (ved irritabel mani / blandet tilstand).
Behandling
- Akutt: Antipsykotika (olanzapin, risperidon, kvetiapin, aripiprazol) ± humørstabilisator (valproat, litium, karbamazepin). Benzodiazepiner kortvarig for agitasjon/søvn.
- Vedlikehold: Litium (gullstandard for forebygging av begge poler), valproat, lamotrigin (bedre mot depresjon), atypiske antipsykotika.
- Psykoterapi: KBT, IPSRT (interpersonal and social rhythm therapy), familiefo-kusert terapi, psykoedukasjon.
- Livsstil: Regelmessig søvn, unngå alkohol/stoffer, strukturert dagrytme.
Nøyaktig diagnose (type I vs II vs syklotymi) er avgjørende for riktig medikamentvalg (antidepressiva *uten* humørstabilisator kan utløse mani/raske sykluser).
Tidligere:Leiomyom (myom) – Godartede livmormuskeltumorer: symptomer og behandling
Neste:Interferenssteori – Hvordan gamle og nye minner konkurrerer om hukommelsesplass
