Orale leukoplaki: Hvite lesjoner i munnen – hvordan vurdere og behandle

Orale leukoplaki defineres klinisk som «en hvit flekk eller plaque i slemhinnen som ikke kan skrapes av og ikke kan karakteriseres klinisk eller patologisk som annen sykdom». Det er en *klinisk diagnose med utelukkelse* – og den viktigste forstadiet til mukøs karzinom (munnkreft).

Epidemiologi og risikofaktorer

• Forekomst: 1–4 % av voksne befolkning.
• Mest vanlig 40–70 år, menn > kvinner (2:1), men kvinner øker pga. røykevaner.
• Hovedrisiko: Tobakk (røyking + snus/tygging), alkohol (synergistisk med tobakk), kronisk irritasjon (dårlig protese, skarp tannkant), HPV (type 16/18), ernæring (lavt A-vitamin, betakaroten).
• Hårete leukoplaki: EBV-assosiert, sett ved immunsuppresjon (HIV, transplantasjon) – *ikke* samme malignant potensial som konvensjonell leukoplaki.

Klinisk utseende og lokalisering

Type	Utseende	Malignant potensial
Homogen	Jeavn, hvit, velavgrenset	Lavt (~1–3 %)
Ikke-homogen (speckled, nodulær, verrukøs)	Blandet hvit/rød, uregelmessig overflate	Høyt (10–30 %)
Erytroplaki	Rød, velavgrenset, ofte blødende	Veldig høyt (>50 % dysplasi/karzinom)

Vanlige steder: Bunn av munn, side av tunge, bukkal slemhinne, munnvinkel. Tungebunn og bunn av munn = høyest risiko.

Diagnostisk arbeidsflyt

1. Klinisk kartlegging: Foto, målestørrelse, lokalisering, varighet, risikofaktorer.
2. Fjern irritasjon: Rett protese, slip tannkant, røykeopphør – observér 2–4 uker.
3. Biopsi (inkisjonell): Obligatorisk ved persistente lesjoner >2 uker etter irritasjonsfjerning, eller ved klinisk mistanke (ikke-homogen, erytroplaki, indurasjon, ulcerasjon). Flerpunkt biopsi ved store lesjoner.
4. Histopatologi: Gradering av epitelial dysplasi: mild, moderat, alvorlig (CIS), invasivt karzinom. *Merk: Dysplasi-grad korrelerer ikke perfekt med progresjon – klinisk oppførsel viktigere.*
5. Toluidinblå farging / cytologi / optiske teknikker (VELscope, autofluorescens): Hjelpemidler for biopsiplassering, ikke erstatning.

Behandling

• Røyke-/snusopphør + alkoholreduksjon: Absolutt første linje. Regresjon forekommer, spesielt ved homogene lesjoner.
• Kirurgisk eksksjon (skalpell, laser CO2, elektrokirurgi, kryokirurgi): Anbefalt ved:
  • Ikke-homogen type
  • Dysplasi (moderat/alvorlig/CIS)
  • Størrelse >1 cm
  • Høyrisikolokalisering (tungebunn, munnbunn)
  • Pasientpreferanse / vanskelig oppfølging
• Fotodynamisk terapi / topikale retinoider / NSAID: Undersøkes, ikke standard.
• Hårete leukoplaki: Antivirale (valganciklovir) eller observasjon – ofte regresser ved immunrekonstitusjon.

Oppfølging – livslang

• Risiko for *field cancerization*: nye lesjoner andre steder, residiv ved samme sted (10–30 % etter eksksjon).
• Kontroll: Hver 3–6 mnd i 2 år, så årlig. Klinisk + foto + lav terskel for ny biopsi.
• Pasientpålært selvundersøkelse (speil, lampe).

Konklusjon

Orale leukoplaki er en klinisk diagnose som krever systematisk vurdering og biopsi for å utelukke dysplasi/kreft. Røykeopphør er den viktigste enkelte tiltaket. Kirurgisk fjerning anbefales ved høyrisikolesjoner, men oppfølging er livslang pga. feltkreftisering. Tverrfaglig samarbeid (oralkirurg, patolog, odontolog) er essensielt.