Alvorlig PTSD: Symptomer, risiko for selvskade, og betydningen av tidlig hjelp
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en alvorlig reaksjon på en eller flere traumatiske hendelser. «Alvorlig PTSD» er ikke en egen diagnose i ICD/DSM, men beskriver tilfeller med høy symptombytte, funksjonstap, og risiko for selvskade/andre.
Kjerne-symptomer (DSM-5 / ICD-11)
- Intrusjon: Flashbacks, mareritt, påtrengende minner, sterk reaktivitet på utløsere.
- Unngåelse: Steder, folk, samtaler, tanker som minner om trauma.
- Negative kognitive/emosjonelle endringer: Minnegap, negative overbevisninger («jeg er ond», «verden er farlig»), varig negativ følelsesstat, distanse til andre, tap av interesse.
- Overerregning: Irritabilitet/utbrudd, hypervigilans, skrekksvar, konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser.
Symptomer >1 måned, klinisk signifikant lidelse/funksjonstap.
Tegn på alvorlig grad / akutt risiko
- Selvmordstanker / planer / handlinger
- Selvskade (skjæring, overdosering)
- Vold mot andre (irrasjonelt sinne, impulskontrolltap)
- Dissosiasjon (depersonalisering, derealiserings) som forstyrrer hverdagen
- Alvorlig sosial isolasjon, arbeidsevnetap, substansmisbruk som selvmedisinering
- Komorbiditet: depresjon, angstlidelser, personlighetsforstyrrelser, TBI (hjerneskade)
Forebygging: Tidlig intervensjon
«Gullvinduet» (første dager–uker etter trauma):
- Psykologisk førstehjelp (PFA): trygghet, ro, praktisk hjelp, informasjon, tilknytning.
- IKKE tvinge til å snakke om trauma (debriefing kan skade).
- Overvåkning: de med alvorlige akutte stressymptomer (ASD) har høyest risiko for PTSD.
- Tidlig traumefokusert terapi (TF-CBT, EMDR) ved varende symptomer >2–4 uker.
Behandling av etablerte/alvorlige PTSD
- Førstevalg psykoterapi: Traume-fokusert KBT (PE – Prolonged Exposure, CPT – Cognitive Processing Therapy) eller EMDR. Høyeste evidensbase.
- Medikamenter (adjuvant): SSRI (sertralin, paroksetin – eneste FDA-godkjente), SNRI (venlafaksin). Prazosin mot mareritt. Benzodiazepiner unngås (forverrer PTSD, avhengighet).
- Komplekse tilfeller (CPTSD): Fasebasert modell: stabilisering → traumearbeid → reintegrering. Ofte lengre varighet.
- Innleggelse: Ved akutt selvskaderisiko, psykose, alvorlig selvomsorgssvikt.
Støttenettverk
Pårørende trenger egen støtte, psychoedukasjon, og veiledning i hvordan de kan hjelpe uten å bli med i unngåelse/konflikt. Organisasjoner: PTSD-foreningen, Mental Helse, 116 123.
Tidligere:Ortostatiske vitale tegn: Måling, tolkning og klinisk betydning
Neste:Etiologi: Vitenskapen om sykdomsårsaker – fra antikken til moderne medisin
