Allicin: Den bioaktive forbindelsen i hvitløk

Allicin (diallyltiosulfinat) er en svovelholdig forbindelse som dannes når hvitløk (Allium sativum) knuses, hakkes eller tygges. Enzymet alliinase konverterer alliin (inert) til allicin. Det er ansvarlig for hvitløks karakteristiske lukt og mange av dens helseeffekter.

Egenskaper og stabilitet

• Ustabil: halveringstid minutter–timer i løsning, nedbrytes av varme (> 60 °C) og lav pH (mage).
• Kokting/steiking ødelegger allicin – men smakstoffer (ajoener, vinylditiiner) dannes og forblir.
• Konserveres best i rå, nylig knust hvitløk (la stå 10 min før matlaging for maksimal allicin-danning).
• Kosttilskudd: ofte stabiliserte ekstrakt (allicin-potensial), enterisk kaplet for å unngå mage-syre.

Dokumenterte effekter (foreløpige bevis)

• Antimikrobiell: Bakterier (inkl. MRSA), sopp, virus, parasitter (in vitro).
• Kardiovaskulær: Senker blodtrykk (moderate), forbedrer lipidprofil, plateletaggregasjon, endotelfunksjon.
• Immunmodulerende: Stimulerer NK-celler, makrofager, cytokiner.
• Antioksidant: Fjerner frie radikaler, øker glutatjon.
• Kreftforebyggende: Induserer apoptoyse, hämmer angiogenese (dyrestudier).

Begrensninger i human studier

• Flere studier er in vitro / dyr.
• Human RCT-er viser moderate/inkonsistente effekter på forkykelse, blodtrykk, kolesterol.
• Dosering, formulering, biodisponibilitet varierer vesentlig.
• Ingen godkjent helsepåstand (EFSA/FDA) for allicin-kosttilskudd.

Praktisk råd

Spis 1–2 tenner rå hvitløk daglig (la hvile 10 min etter knusing) for best mulige allicin-inntak. Kosttilskudd kan være relevant ved spesifikke behov, men kvalitet varierer – velg standardiserte produkter med allicin-potensial angitt. Rådgivning ved blodfortynnende medikamenter / operasjon (blødningsrisiko).