Allicin: Hvitløkets aktive stoff – effekt, stabilitet og bruk
Allicin (diallyltiosulfinat) er et svovelholdig stoff som dannes når hvitløk (Allium sativum) hakkes, knuses eller tygges. Enzymet alliinase konverterer alliin (inaktiv forstadium) til allicin. Det er hvitløkets naturlige forsvar mot skadegjørere og mikroorganismer.
Egenskaper
- Antibakteriell, antifungalt, antiviral (i vitro)
- Antioksidant, antiinflammatorisk, trombocytenhæmmende
- Kan senke blodtrykk, kolesterol, glukose (dyrestudier)
Stabilitetsutfordringer
- Ustabil: halveringstid minutter i løsning, timer i rent form
- Inaktiveres av varme (koging, steking) – matlaging ødelegger allicin
- Inaktiveres i surt miljø (magesyre)
- Kort holdbarhet i tilsetningsprodukter
Konsekvens: Rå, nylig hakket hvitløk gir mest allicin. Kjøttdeig, saus, supp med hakket hvitløk som kokes – lite allicin igjen. Smaken (alliinase-produkt) overlever matlaging, men ikke den bioaktive effekten.
Tilskudd og evidens
Mange kosttilskudd lover allicin-innhold (standardisert til 0,5–1,5 % eller «allicin-potensial»). Men:
- Studier er delte: noe positivt på forkjølelse, immunitet, kardiovaskulær risiko; andre viser ingen effekt
- De fleste studier er på dyr eller i vitro – overførbarhet til mennesker usikker
- Bioleddgjørighet lav pga. mageinaktivering
- Enterisk belagte kapsler kan forbedre leverans, men dokumentasjon mangler
Anbefaling
Spis rå hvitløk (1–2 fed daglig, hakket, la hvile 10 min før spising) for best effekt. Tilskudd kan være supplement, men erstatter ikke variert kosthold. Konsulter lege ved medisinsk bruk (interaksjon med blodfortynnere, HIV-medisiner, kirurgi).