Skjoldbruskkreft hos kvinner: Tegn, diagnostikk og behandling
Skjoldbruskkreft er den hyppigste endokrine maligniteten og rammer kvinner 3 ganger hyppigere enn menn (topp incidens 40–50 år). De fleste er differensierte (papillært ~80 %, follikulært ~15 %) med utmerket prognose. Medullært (~3 %) og anaplastisk (~1 %) er mer aggressive.
Vanlige tegn og symptomer
- Struma / halsknute: Ofte den første oppdagelsen. Palperbar, flytende ved svelging, vanligvis smertefri. Kan oppdages ved tilfeldig bilde (US, CT, PET) – «incidentalom».
- Svelgingsvansker (dysfagi) / åndedrett: Ved stor struma / retrosternal utbredelse / invasjon i øsofagus/trakea.
- Stemmeforandring (dysfoni/hesenhet): Rekurensnervparese (sen tegn, indikerer invasjon).
- Forstørrede halslymfeknuter: Laterocervikale, ofte fjernmetastaser fra papillært karsinom (opp til 30–50 % ved diagnose).
- Hormonelle symptomer: Sjelden. Thyrotoksikose ved autonomt fungerende tumor (sjelden malign), hypothyreose ved destruksjon / tyreoideae. Infertilitet / menstruelle forstyrrelser indirekte via autoimmun tyreoideae (hyppig komorbiditet).
Diagnostikk
- Ultralyd hals (inkl. lymfeknuter): Førstelinje. Karakteriserer knute (solide vs cystisk, hypoekko, mikrokalsifikasjoner, uregelmessige kanter, høyere enn bredde, vaskularitet). TI-RADS scoring (1–5).
- Finknulaspirasjon (FNA) / biopsi: Indikert ved TI-RADS 3–5 knuter >1 cm (eller mindre ved høyrisk US-trekk / klinisk mistanke). Bethesda-system for cytologi (I–VI). Molekylærtesting (Afirma, Thyroseq, ThyGeNEXT) ved Bethesda III/IV (usikker) for å unngå diagnostisk kirurgi.
- Blodprøver: TSH, fT4, fT3, anti-TPO/anti-Tg (autoimmun tyreoideae), kalcitonin (ved mistanke om medullært), CEA.
- CT / MR / PET-CT: Ved bekreftet kreft med mistanke om ekstrathyreoidal utbredelse, store lymfeknuter, retrosternal struma, eller ved planlegging av omfangrik kirurgi.
Stadiefesting (TNM, 8. utgave) – aldersdifferensiert
- Differensiert (papillært/follikulært) <55 år: Stadium I (ingen fjernmetastaser), Stadium II (fjernmetastaser). Ingen stadie III/IV.
- Differensiert ≥55 år: Stadium I (T1-2 N0 M0), II (T3-4 N0 M0), III (N1a), IVA (N1b / T4a), IVB (T4b), IVC (M1).
- Medullært / anaplastisk: Standard TNM alle aldre.
Behandling
Differensiert skjoldbruskkreft (papillært / follikulært)
- Kirurgi: Total tyroidektomi (standard ved >1 cm, bilateralitet, lymfeknute+, ekstrathyreoidal utbredelse, stråleeksponering, genetisk syndrom). Hemityreodektomi mulig ved T1a (≤1 cm), unifokalt, ingen lymfeknute+, ingen ekstrathyreoidal utbredelse, ingen stråle, ingen familiær risiko – pasientvalg etter informasjon.
- Sentral kompartiment lymfeknutedisseksjon (nivå VI): Rutinemessig ved total tyroidektomi (terapeutisk ved bevisst N1a, profylaktisk ved T3/T4). Laterocervikal disseksjon (nivå II–V) ved bevisst N1b.
- Radioaktivt jod (RAI) ablasjon / behandling: 30–150 mCi I-131 postop. Indikasjon: intermediært/høyt risiko (ATA 2015: T3/T4, N1, M1, alvorlig histologi, alder ≥55, inkomplett reseksjon). Lavt risiko (T1-2 N0 M0): observasjon.
- TSH-suppresjon: Levaksoxin til TSH <0,1 mU/L (høy risiko), 0,1–0,5 (intermediær), 0,5–2,0 (lav risiko) i 5–10 år, så normalisert.
- Oppfølging: Thyroglobulin (Tg) + anti-Tg, TSH, hals-US hvert 6–12 mnd første 3–5 år, så årlig. Stimulert Tg (ved rekombinant TSH eller levaksoxin-pause) ved behov.
Medullært skjoldbruskkreft
- Total tyroidektomi + sentral + laterocervikal lymfeknutedisseksjon (høy risiko for N1).
- Ingen RAI. RET-protoonkogen mutasjonsanalyse (germinal) – MEN 2A/2B, FMTC. Familiemedlemmer screenes.
- Systemisk terapi ved metastatisk: tyrosinekinaseinhibitorer (vandetanib, kabozantinib, selpercatinib, pralsetinib).
Anaplastisk skjoldbruskkreft
- Meistrering: total tyroidektomi (hvis resektabelt) + stråle ± kjemo (doxorubicin) ± immunterapi (pembrolizumab ved PD-L1+). Nyere: dabrafenib + trametinib ved BRAF V600E mutasjon. Prognose svært dårlig (median 4–6 mnd).
Fertilitet og graviditet
- Kirurgi (hemityreodektomi) kan utføres trygt i 2. trimester ved lavt risiko.
- RAI kontraindikert i graviditet/amming. Utsettes etter fødsel.
- Levaksoxin justeres (doseøkning ~30–50 % tidlig i graviditet). TSH-mål: <2,5 mU/L (1. tri), <3,0 (2./3. tri).
- Overlevelse ikke negativt påvirket av graviditet etter behandlet kreft.
Skjoldbruskkreft hos kvinner har generelt utmerket prognose (10-års overlevelse >95 % for differensiert). Nøkkelen er tidlig oppdagelse, riktig kirurgi, risikoadaptert RAI og livslang oppfølging.
Tidligere:Metastatisk øsofaguskreft: Epidemiologi, diagnostikk, behandling og prognose
Neste:Tubulært adenokarsinom: Patologi, lokalisasjoner og behandling
