Skjoldbruskkreft og lymfeknuter: Spreiding, diagnose og behandling
Sammenhengen mellom skjoldbruskkreft og lymfeknuter
Skjoldbruskkreft har en tendens til å spre seg (metastasere) til regionale lymfeknuter i halsen (sentrale, laterale, mediastinale) tidlig i sykdomsforløpet. Dette er en del av den naturlige dreneringen fra skjoldbruskkjertelen. Forekomsten av lymfeknuteinvolvering varierer med histologisk undertype.
Histologiske typer og lymfeknutespredning
| Type | Andel av alle | Lymfeknute-metastaser ved diagnose | Prognose |
|---|
| Papillært karzinom (PTC) | 80–85 % | 30–50 % (ofte mikroskopiske) | Utmärkt, selv ved lymfeknutespredning. |
| Follikulært karzinom (FTC) | 10–15 % | Sjeldnere lymfeknuter, mer hematogen (ben, lunge). | God, men verre ved vaskulær invasjon. |
| Medullært karzinom (MTC) | 3–5 % | Tidlig lymfeknute- og fjernmetastaser. Kalkitonin/CEA markører. | Variabel, avhenger av stadiet. |
| Anaplastisk (undifferensiert) | < 2 % | Tidlig utbredt lymfeknute/fjernmetastaser. | Meget dårlig. |
Diagnostikk
- Ultralyd hals (gullstandard): Vurderer skjoldbruskkjertel + systematisk lymfeknuteundersøkelse (nivå II–VI). Mistankevekkende trekk: Sirkulær form, mistanke på kystisk endring, mikrokalk, hypoekogenicitet, kaotisk vaskularitet, utelukket hilus, elastografi (hard).
- FNAC (finnnål-aspirasjonscytologi) – Bethesda-klassifisering: Utført på mistankevekkende skjoldbrusknodul (> 1 cm med mistankevekkende US-trekk, eller > 1,5 cm uten) OG på mistankevekkende lymfeknuter. Kalkitonin i vaskingsvæske ved MTC-mistanke.
- CT / MR: Ved avansert sykdom, mediastinale noder, invasjon i trakea/øsofagus/recurrensnerv.
- PET-CT: Ikke rutine, men ved differensiert kreft med høyt thyroglobulin / negativt jodscanning, eller anaplastisk.
Behandling
- Total tyreoidektomi: Standard for > 1 cm, eller < 1 cm med høyrisikotrekk. Fjerner primærtumor.
- Sentral kompartimentdisseksjon (nivå VI): Rutinemessig (prophylaktisk) ved PTC > 1 cm (ATA retningslinjer), eller terapeutisk ved beviste metastaser (preoperativt US/FNAC+ eller peroperativt funn).
- Lateralt halsdisseksjon (nivå II–V): Kun terapeutisk ved beviste metastaser (klinisk/radiologisk/cytologisk). Ofte i to stadier (én side av gangen) for å redusere risiko for alvorlig lymfedem / kvælestase.
- Radioaktivt jod (RAI / I-131) remnantablasjon / behandling: Etter total tyreoidektomi ved intermediært/høyt risiko (T3–T4, N1, M1, aggressiv histologi, thyroglobulin > 1–2 ng/mL postop). Lavrisiko (T1a N0): Ofte ikke RAI.
- TSH-undertrykkelse (levothyroxin): Livslang. Mål: TSH 0,1–0,5 mU/L (høyrisiko), 0,5–1,0 (lavrisiko).
- Oppfølging: Thyroglobulin (Tg) + anti-Tg antistoffer, US hals, evt. WBS (helekroppsscanning) / PET-CT ved stigende Tg.
Prognose ved lymfeknuteinvolvering
I motsetning til mange andre kreftformer, reduserer lymfeknute-metastaser ved papillært skjoldbruskkreft IKKE overlevelsen vesentlig. De påvirker imidlertid residivrisiko og behov for RAI / mer omfattende kirurgi. 20-års overlevelse for PTC > 90 % selv med N1. Risikostratifisering (ATA, TNM, MACIS, AMES) guider behandlingsintensitet.
