Mammografi: Viktig screening for brystkreft – hvordan, når og hvorfor

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene som kan påvise brystkreft *to år før* den kan voles. Det er det viktigste verktøyet for tidlig oppdagelse og redusert dødelighet.

Hvordan det foregår

Brystet komprimeres mellom to plater (for å spre vevet, redusere stråledose og øke skarpheten). To bilder per bryst (kraniokaudal og mediolateral oblique). Undersøkelsen tar 10–15 minutter. Kompresjonen kan være ubehagelig, men varer bare sekunder per bilde.

Hvem og når?

• Screening (frisk kvinner): Flere land anbefaler hvert 2. år fra 50 år (NOU anbefaler 45–69 år). USA: årlig fra 40–45 år. Diskuter med fastlege.
• Diagnostisk mammografi: Ved knippe, smerte, hudforandring, utflod, arv (BRCA-mutasjon) – da ofte kombinert med ultralyd.

Hva ser legen etter?

• Mikrokalk (små kalsiumavsetninger) – kan være tidlig tegn på DCIS (ductal carcinoma in situ).
• Strukturnodet (masse) med ujevne kanter.
• Arkitektonisk forvirring, hudtykkelse, lymfeknute forstørrelse i aksehulen.

Begrensninger

• Falske negative: 10–20 % av kreft overses (tett brystvev, raskvoksende typer).
• Falske positive: Tilbakekalling til flere undersøkelser, biopsi – Angst.
• Overdiagnostikk: Oppdager lavmaligne krefter som aldri ville gitt symptomer.

Ultralyd og MR-mamma er wichtige tilleggsundersøkelser, spesielt ved tett brystvev.

Selvutredning og livsstil

Mammografi erstatter *ikke* månedlig selvutredning (best 1 uke etter menstruasjon). Livsstil: normal vekt, moderat alkohol, røykefri, trening reduserer risiko. Hormonbehandling ved menopause øker risiko – diskuter fordeler/ulemper med lege.

Norsk situasjon

Norge har nasjonalt brystkreftscreeningsprogram (BKSP) for kvinner 50–69 år, hvert 2. år. Deltakelse ca. 75 %. Kvinner 40–49 og 70+ kan bestille time selv via fastlege/privat. Tidlig oppdagelse gir 90 %+ 5-års overlevelse.