Mammografi: Hvordan røntgenundersøkelse av bryst fungerer

Princippet

Mammografi bruker lavdose røntgenstråling for å lage detaljerte bilder (mammogrammer) av brystvevet. Forskjellige vev absorberer stråling ulikt: bein (hvitt), fibroglandulært vev (grått/hvitt), fett (mørkt), svulst (ofte hvitt med uregelmessig kant).

Utførelse

1. Pasient står, bryst plasseres på detectorplaten.
2. Kompresjonsplaten presser brystet jevnt ut (tyndere lag = bedre bilde, lavere dose, mindre bevegelsesartefakter).
3. Røntgenrøret sender strålestråle fra side (CC) og skrå opp (MLO) – standard to bilder per bryst.
4. Digital mammografi (FFDM) har erstattet film – bedre kontrast, lavere dose, datalagring.
5. Varighet: ca. 15–30 min totalt.

Hvem og når?

• Screening (Norge): Kvinners 50–69 år, hvert 2. år (BreastScreen Norge). Gratis, ingen henvisning.
• Diagnostisk: Ved klump, smerte, hudenendringer, arvsbyrde, oppfølging – da ofte med ekstra projeksjoner, ultralyd, biopsi.
• Menn: Selten, men ved gynækomasti, klump, arvsbyrde (BRCA).

Resultat og oppfølging

• Radiolog vurderer (BI-RADS 0–6).
• Normal (BI-RADS 1–2) → rutineoppfølging.
• Usikkert (BI-RADS 0, 3) → ekstra bilder / ultralyd / korttidskontroll.
• Mistenkelig (BI-RADS 4–5) → nålebiobsi.
• Kreftbekreftet (BI-RADS 6) → multisidisplinært team.

Fordeler / begrensninger

• Fordel: Eneste screening som vist reduserer Brustkreftdødelighet (20–30 %).
• Begrensning: Falsk positive (angst, unødvendig biopsi), falsk negative (tykt vev skjuler svulst), overdiagnostikk (lavmaligne tumører som aldri ville skadet), stråling (lav risiko).
• Tomme bryster / tykt vev: Tomosyntese (3D-mammografi) forbedrer deteksjon.