CT vs. røntgen: Hva er forskjellen, og når brukes hva?
Begge bruker røntgenstråling, men teknologien og bruksområdene skiller seg vesentlig ut.
Bildekvalitet og informasjonsinnhold
- Røntgen (2D): Ett projeksjonsbilde. Godt for benbrudd, lungeinfiltrat, store svulster. Overlappende strukturer skjuler detaljer.
- CT (3D): Rotere røntgerøhre tar hundreder av tverrsnittsbilder («slices») som rekonstrueres til 3D-volum. Viser bløtdeler, blødning, lungeemboli, knokkeldetaljer, kar (CT-angiografi) med høy presisjon.
Stråledose
- Røntgen brystkasse: ~0,1 mSv (svarer til ~10 dagers naturbakgrunn)
- CT hjerne: ~2 mSv
- CT thorax/abdomen: ~7–10 mSv
- CT gir 50–100 ganger høyere dose enn standard røntgen. ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable) gjelder alltid.
Utstyr og pasientopplevelse
- Røntgen: liten, mobil, rask (sekunder). Pasient står/ligger stille.
- CT: stor «donut», pasient glir inn på bord. Roterende røhre. Tar minutter. Krever oftest kontrastmiddel (iv) for blodkar/organer – allergi/nyrefunksjon sjekkes først.
Kostnad og tilgjengelighet
CT er dyrt å kjøpe, drive (strålevern, kjøling, service) og tolke. Røntgen er billigere og mer tilgjengelig (legekontor, legevakt). Begge finnes på sykehus.
Når velger legen hva?
| Indikasjon | Førstevalg |
|---|---|
| Mistenkt benbrudd | Røntgen |
| Hodeskade (voksne) | CT hjerne (uten kontrast) |
| Lungekreftscreening / lungeemboli | CT thorax |
| Akutte bukplager | CT abdomen (med kontrast) |
| Kontroll av kjent lungeknute | Røntgen eller lavdose-CT |
Graviditet og barn
Unngå unødvendig stråling. Ultralyd og MR (ingen joniserende stråling) er førstevalg hos gravide og barn når det er mulig.