Meningoencefalitt: Hjernbetennelse og hjernehinnebetennelse – årsaker, symptomer, behandling

Definisjon

Meningoencefalitt = samtidig meningitt (betennelse i hjernehinner/meninger) + encefalitt (betennelse i hjernervev). Også kalt encefalomeningitt. Utløses av infeksjonsvern (hvite blodlegemer) → inflammasjon.

Vanlige infeksjonsagenter

• Virus: Meslinger, rabies (dyrbitt), West Nile feber (myggbitt), enterovirus, herpesvirus (HSV, VZV).
• Bakterier: Lyme-borreliose (flåttbitt), Legionella, Mycoplasma, tuberkulose, Pontiac feber (vannbåren).
• Parasitt: Naegleria fowleri (primær amøbisk meningoencefalitt, PAM) – sjelden, ekstremt alvorlig, dødelig på dager. Bades i varmt ferskvann.
• Sopp: Cryptococcus (immunsvake).

Symptomer

• Feber, nakkestivhet (meningisme), hodepine, oppkast.
• Anfall, adferdsendringer, bevissthetsforvirring, hukommelsestap.
• Delvis paralyse (armer/ben).
• Spedbarn: Buldende fontanell.

Diagnostikk

• Klinisk: anamnese, nevrologisk undersøkelse.
• Ryggmargpunktion (lumbalpunktion): CSF-analyse (celler, protein, glukose, PCR for patogener).
• Blodprøver, urin.
• Bilde: CT eller MRI (hjerneødem, forsterkning, abscess).

Behandling

• Empirisk (før patogen kjent): Brede spekter antibiotika (ceftriakson + vankomycin) + aciklovir (HSV/VZV) + dexamethasone (ved mistanke om bakteriell meningitt).
• Spesifikk: Antivirala, antibiotika, antifungala, antiparasittmidler etter identifisert agent.
• Symptomatisk: Krampemedisiner, intrakraniell trykkbehandling, respiratorisk støtte.
• Alvorlige tilfeller: Intensivavdeling, IV-terapi, overvåking.

Rask diagnostikk og behandling er livreddende, spesielt ved bacterielle og amøbiske former.