Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Intrinsisk astma (ikke-allergisk): Utløsere, symptomer og behandling

Intrinsisk astma (ikke-allergisk): Utløsere, symptomer og behandling

Hva er intrinsisk astma?

Intrinsisk astma (ikke-allergisk astma) er astma **ikke drevet av IgE-mediert allergi** mot luftburn allergener (støvmider, pollener, dyr, sopp). Den debuterer typisk **som voksen (30–50 år)**, ofte uten atopi-anamnese. Patofysiologisk: Eosinofil inflammasjon (ofte), bronchial hyperreaktivitet, men ingen påvisbar allergisk sensibilisering.

Utløsere (triggers) – ikke allergener

  • Luftforurensning: NOx, SO₂, CO, partikler (PM2.5) fra trafikk, industri, kraftverk – spesielt i dårlig ventilert garasje/tunnel
  • Tobakksrøyk: Aktivt og passivt røyking
  • Innendørs klima: Matlagingsgass (NO₂), formaldelyd (lim i spånplater), syntetiske tepper, luftrensere, parfyme, rengjøringsmidler (VOC)
  • Infeksjoner: Virale luftveisinfeksjoner (vanligst utløser for eksaserbasjon)
  • Fysiske faktorer: Kald luft, tørr luft, værskift, høyt trykk
  • Medisiner: NSAID (aspirin-eksaserberende astma / AERD), beta-blokkere, ACE-hemmere (hoste)
  • Psykososiale: Sterk stress, angst, hyperventilasjon, intens trening (EIB – exercise-induced bronkonstriksjon)
  • Hormonelle: Premenstruelt, graviditet, menopaus
  • Kosthold: Sulfitters (vin, tørket frukt), benzoater, matfarger (sjelden)

Symptomer (identiske allergisk astma)

  • Hoste (ofte tørr, nattlig)
  • Hvisken (ekspiratorisk)
  • Kortpustethet (dyspnoe), brystspenning
  • Rask, vanskelig pusting
  • Forverres ved utløsere, natt, tidlig morgen

Diagnostikk

  • Spirometri med reversibilitetstest (FEV₁ økning ≥ 12 % + 200 ml post-bronkodilatator)
  • PEF-variasjon (dagbok 2–4 uker) > 20 %
  • Metakolin-/mannitol-provokasjon (BHR)
  • FeNO (fraksjonert utsondert NO) – eosinofil inflammasjon
  • Negativ allergiundersøkelse: Prick-test / spesifikt IgE negativt for vanlige allergener
  • Utelukke differentialdiagnoser (COPD, vocal cord dysfunction, hjertesvikt, reflux)

Behandling (ifølge GINA-retningslinjer – samme prinsipper som allergisk astma)

  • Styringsmål: Symptomfrihet, normal lungefunksjon, ingen eksaserbasjoner, minimalt bivirkninger
  • Inhalerte kortikosteroider (ICS) – kjernebehandling: Budesonid, flutikason, beklometason, mometason – laveste effektive dose
  • LABA (langvarig beta-2-agonist): Alltid i kombinasjon med ICS (fast kombinasjon)
  • LAMA (tiotropium): Tilleggsbronkodilatator ved ukontrollert på ICS/LABA
  • Leukotrienreseptor-antagonister (montelukast): Spesielt ved AERD, EIB
  • Biologiske (ved alvorlig, ukontrollert): Anti-IgE (omalizumab – kun allergisk), anti-IL5 (mepolizumab, benralizumab), anti-IL4Rα (dupilumab) – for eosinofil fenotype
  • Utløserunngåelse: Identifiser og unngå personlige triggers (røyk, kald luft, stress, NSAID)
  • Astmaundervisning & handlingsplan: Skriftlig, individuell, jevnlig justering

Alternativ behandling (begrenset evidens)

  • Akupunktur, urter, hypnose, kiropraktikk, bøyterapi – kan gi symptomlindring, men **ikke erstatte evidensbasert medisin**. Alltid rådfør lege.

Prognose

Ved riktig diagnose og behandling: **God kontroll, normal livskvalitet, normal levetid**. Ubehandlet: Remodellering (irreversibel tykking av luftvegger), alvorlige eksaserbasjoner, død (sjelden).