Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Krokodilletårer-syndrom: Når maten får øynene til å gråte

Krokodilletårer-syndrom: Når maten får øynene til å gråte

Hva er krokodilletårer-syndromet?

Medisinsk navn: Gustatolacrimal reflex eller Bogorads syndrom. En sjelden, men velbeskrevet nevrologisk tilstand der pasienten tærer ukontrollert mens de spiser – ikke av sorg, men av en feilkobling i ansiktsnervene.

Hvorfor skjer det?

  1. Utgangspunkt: Bells parese (facialisparese) – skade på ansiktsnerven (n. facialis).
  2. Regenerasjon: Nerven prøver å heale seg, men aksongroppen vokser feil vei.
  3. Feilkobling (aberrant regenerasjon): Nerver som skal styre spyttkjertlene (n. intermedius → n. petrosus major) vokser inn i tårekjertelen (n. petrosus major → ganglion pterygopalatinum → n. zygomaticus → tårekjertel).

Resultat: Når hjernen sender signal «tygg/spytt», får tårekjertelen meldelsen «produser tårer».

Symptomer

  • Tårer under spising (ofte kun én side)
  • Kan utløses av: tygging, smaking, tanker på mat, lukt av mat
  • Ingen smerte, ingen følelsesmessig utløser
  • Ofte oppstår måneder–år etter Bells parese

Diagnostikk

Klinisk: typisk historie + observasjon. Skirmer-test (måler tåreproduksjon) kan kvantifisere. MR-hjerne utelukker andre årsaker (tumorer, MS).

Behandling: Botox er gullstandard

  • Botulinumtoksin (Botox) injisert i tårekjertelen: Blokkerer acetylkolin-utslipp → stopper tåreproduksjon. Effekt: 3–6 måneder. Lav risiko, høy effekt.
  • Kirurgi (sjelden): Nerveavskjæring (neurektomi) – permanent, men høyere risiko for komplikasjoner (tørr øye, skade på andre nerver).
  • Konservativt: Kunstige tårer, lommetørklut, informasjon til omgivelser.

Psykososialt aspekt

Mange opplever skam, unngår å spise med andre, isolerer seg. Omgivelsens reaksjon («Er du trist?» «Hva feiler deg?») forverrer. Viktig: Informer nærmeste om at det er en nevrologisk reflex, ikke en følelse. En discrét lommetørklut og fortsatt samtale gjør en verden av forskjell.

Prognose

God. De fleste tilpasser seg. Botox gir frihet til å spise sosialt uten bekymring. Tilstanden forverres sjelden, og uten Bells parese oppstår den nesten aldri.