Stille hjerteinfarkt: Symtommer, hvem som er i risiko, og hvordan den oppdages

En «stille» hjerteinfarkt (silent myocardial infarction – SMI) har enten ingen symptomer eller symptomer så milde/atypiske at de ikke tolkes som hjerteproblemer. Ca. 20–45 % av alle hjerteinfarkter er «stille» (avhenger av definisjon/metode). De har samme prognose som symptomatiske infarkter – økt risiko for hjertesvikt, arytmi, død.

Hvem er i økt risiko?

• Diabetes mellitus (type 1 & 2): Autonom neuropati reduserer smertefølelse (høyest risiko).
• Eldre (>75 år): Atypisk presentasjon, kognitiv nedsattelse, polyfarmaci.
• Kvinnere: Ofte atypiske symptomer (kvalme, tretthet, ryggsmerte) fremfor klassisk brystsmerte.
• Nyrerikt sykdom, demens, høyt blodtrykk, tidligere hjerteinfarkt.

Atypiske / «stille» symptomer å vite om

• Uforklarlig tretthet / utmattelse (ny, progresiv, uproporsjonal til aktivitet).
• Kvalme, oppkast, fordøyelsesvansker uten infeksjon.
• Kortpustethet / pustevansker ved anstrengelse eller i hvile (orthopné).
• Smerte i kjever, nekke, rygg, skuldre, armer (bilateralt).
• Svimmelhet, svett (kald svett), besvimelse (synkope).
• Trykk/tyngde i brystet snarere enn smerte («som en tung stein»).
• Hjertebank / uregelmessig puls.
• Plutselig ondt i øvre mage / halsbrann som ikke gir etter med antacida.

Diagnose – ofte tilfeldig funn

1. EKG i hvile: Patologiske Q-bølger (nye), ST/T-endringer, LBBB.
2. Ekokardiografi: Vegbevegelsesforstyrrelser (akineti/diskineti), redusert EF.
3. Belastningstest (tredemølle / sykkel) ± bilde (stress-ekko, stress-MRI, stress-sintigrafi / PET): Viser iskemi / skade.
4. Hjerte-MRI (gullstandard for skadeutetting): Late gadolinium enhancement (LGE) viser infarktsar – lokalisering, størrelse, transmuralitet, mikroskade.
5. Koronar-CT angiografi / invasiv angiografi: Vaskulær anatomi, stenose.

Behandling – samme som symptomatisk infarkt

En gang oppdaget, gjelder identiske retningslinjer for sekundærforebygging:

• Dobbel antiplateletterapi (ASA + P2Y12-hæmmer) 12 mnd (justeres).
• Statin høy intensitet.
• Betablokker (ved EF≤40 % livslang).
• ACE-hemmer/ARB (ved EF≤40 %, HT, diabetes, CKD).
• SGLT2-hæmmer (ved HF/EF≤40 %).
• Risikofaktormodifisering (røyk, BT, lipider, diabetes, vekt, trening).
• Kardiak rehabilitering.
• ICD-vurdering ved EF≤35 % etter 3 mnd optimal medisinering.

Forebygging av stille infarkt

• Årlig EKG hos diabetes >10 år / >50 år med risikofaktorer.
• HbA1c, lipider, BT, nyrefunksjon jevnlig.
• Vær oppmerksom på nye, uforklarlige symptomer – spesielt tretthet, pustevansker, svett – og søk lege.
• Koronarkalsium-score (CAC) kan stratifisere risiko hos asymptomatiske mellomaldrende.

Konklusjon: En stille hjerteinfarkt er like farlig som en smertefull. Kjenn risikoen din, vær oppmerksom på subtile tegn, og krev undersøkelse ved mistanke. Tidlig oppdagelse gir samme mulighet for livreddende behandling.