Hva forårsaker allergiske reaksjoner? Fra immunsystemets alarm til livstruende anafylaksi

Allergisk reaksjon er immunsystemets feilaktige alarm over et harmløst stoff (allergen). Normalt tolererer vi pollen, matproteiner, dyrallergen, medisiner. Men hos allergikere producerer immunsystemet IgE-antistoffer spesifikke for allergenet. Ved ny eksponering binder allergen til IgE på mastceller og basofile granulozyter → degranulering → histamin, leukotriener, prostaglandiner, tromboksaner frigjøres → symptomene dukker opp.

Vanligste allergener – gruppert

Kategori	Eksempler	Typiske reaksjoner
Mat	Jordnøtter, tre nøtter (mandel, hassel, valnød), fisk, skalldyr, egg, melk, hvete, soya, sesam, kiwi, jordbær	Munnkløe, oppsvelling (lipp/tunge), magekramper, kvalme, anafylaksi
Inhalanter	Pollen (birk, gress, ambrosia), støvmidd, dyr (katt, hund, hest), muggsporer, kakerlakk	Rennende/tett nese, nysing, kløende øyne, astma, eksemforverring
Medisiner	Penicilliner, sulfonamider, NSAID (ibuprofen, aspirin), ACE-hæmmere, kontrastmiddel, anestetika	Utslett, feber, anafylaksi, serum-sykdom, DRESS, SJS/TEN
Insektgift	Bi, veps, myr, broms	Lokal svullnad, systemisk anafylaksi (ca. 3 % av voksne)
Lateks	Håndsker, ballonger, kondomer, medisinsk utstyr	Kontakturtikaria, anafylaksi (spesielt ved mukosale inngrep)
Kontaktallergener (Type IV)	Nikkel, parfyme, konserveringsmidler (MI/MCI), kromos, formaldehyd, epoxy	Kontaktallergi (eksem) 24-72 t etter kontakt

Symptomskala – fra mild til livstruende

• Mildt: Lokal kløe, urtikaria (hives), rennende nese, nysing, lett øyesymptomer.
• Moderat: Uttal oppsvelling (angioødem), hoste, piping, magekramper, diaré, sterk kløe.
• Alvorlig (Anafylaksi): Luftveisobstruksjon (stridor, piping), halslukkelse, hypotoni (svimmelhet, besvimelse), hudsymptomer (generalisert urtikaria/angioødem), magekramper, oppkast – *to eller flere organsystemer påvirket samtidig*.

Risikofaktorer for alvorlig reaksjon

• Tidligere anafylaksi.
• Astma (spesielt dårlig kontrollerte).
• Utsettelse for allergen ved fysisk anstrengelse (matavhengig anafylaksi).
• Betablokkerer / ACE-hæmmere (forverrer anafylaksi, motvirker adrenalin).
• Alkohol, NSAID, stress som ko-faktorer.

Diagnostikk – ikke bare tester

1. Anamnese: Det viktigste. Hva, når, hvor, symptomer, tidligere reaksjoner, medisiner, kostholdsvaner.
2. Pricktest: Standard for type I. Leses etter 15 min. Positivt = hve ≥ 3 mm > negativ kontroll.
3. Spesifikke IgE (s-IgE) blodprøve: Når pricktest ikke mulig (eksem, antihistaminbruk, liten barn). Komponentdiagnostikk (rekombinante allergener) gir mer presis risikovurdering (f.eks. Ara h 2 for jordnøtt).
4. Patch test (epikutantest): For kontaktallergi (type IV).
5. Provokasjonstest: Gullstandard for diagnose, men *kun* under medisinsk overvåking ved spesialist.

Behandling og håndtering

• Unntakelse: Hjørnestein. Kostholdsveiledning ved matallergi. Allergenminimering (støvmidd, dyr, mugg).
• Symptombehandling: Antihistaminer (2. gen), nesesteroidder, øyedråper, inhalasjonssteroidder (astma), kortison (kortvarig).
• Nøddmedisiner: Adrenalin-autoinkjektor (EpiPen 300 µg voksne, 150 µg barn 15-30 kg, Jext samme). *Alltid to doser tilgjengelig.* Øv med treningspenne.
• Allergivaksinering (immunterapi): Kun for inhalanter (pollen, støvmidd, dyr) og insektgift. 3-5 års varighet. Reduserer symptomer og medisinsbehov, kan forhindre astmautvikling. *Ikke standard for matallergi ennå* (OIT – oral immunoterapi – kun ved spesialiserte sentre).
• Biologika: Omalizumab (anti-IgE) ved alvorlig allergisk astma/kronisk urtikaria. Nye biologika (anti-IL-4/5/13) ved alvorlig eksem/astma.

Forebygging – hva kan vi gjøre?

• Primærforebygging (spedbarn): Amming 4-6 mnd, tidlig innføring allergener mat (4-6 mnd), unngå røyk, hund/katt i hjemmet (diskutert effekt), vitamin D til mor/barn.
• Sekundærforebygging: Tidlig diagnose, unntakelse, nøddberedskap, allergivaksinering ved indikasjon.

Allergi er en epidemi – men en vi kan styre. Kunnskap, beredskap og faglig støtte gir frihet til å leve livet fullt ut.