Hva forårsaker allergi? Immunsystemet, mastceller, IgE og hvorfor reaksjoner skjer

To spørsmål – to forskjellige svar

Når folk spør "Hva forårsaker allergi?", kan de mene to ting:

1. Hvorfor *noen* får allergi og andre ikke? (Etiologi / sårbarhet).
2. Hva skjer *kroppsintern* under en allergisk reaksjon? (Patofysiologi / mekanisme).

Førstnevnte er komplekst (gener, epigenetikk, mikrobiom, tidlig liv, miljø). Andre er velforstått. Vi dekker begge.

Del 1: Hvorfor blir man allergisk? (Risikofaktorer)

Generetikk (Atopi)

• Hvis **én forelder** har allergi: ~30–40 % risiko for barn.
• Hvis **begge foreldre**: ~60–80 % risiko.
• Ingen enkelt "allergigen" – hundrevis av gener (HLA, IL-4, IL-13, FLG, TSLP, ORMDL3) bidrar litt hver. **Polygenet**.

Tidlig liv – kritisk vindu (første 1000 dager)

• Mors miljø i graviditeten: Kosthold, stress, infeksjoner, antibiotika, røyk, forurensing → påvirker fosterets immunutvikling (epigenetikk).
• Fødselsmåte: Keisersnitt → manglende vaginal mikrobiomoverføring → økt atopi/astma risiko.
• Amming: Eksklusivt 6 mnd → beskyttelse (HMO-er, s-IgA, mikrobiom, immunfaktorer).
• Mikrobiell eksponering: Husdyr, store søskenflokker, barnehage, gårdsmiljø, ubehandlet melk → **lavere allergi** (hygienehypotesen / "old friends").
• Antibiotika tidlig: Forstyrrer tarmmikrobiota → økt allergi/astma/tykk tarmsykdom.
• D-vitamin: Lavt mors/barnets nivå → høyere risiko.

Miljø og livsstil senere i livet

• Luftforurensning (diesel, PM2,5, NO₂) – adjuvant effekt på allergisk sensibilisering.
• Kosthold: vestlig (høy GI, lavt fiber, ultrabehandlet) vs. mediterrant / tradisjonelt.
• Stress, søvnmangel, sedenliv – påvirker immunregulering.
• Yrkesmessig eksponering (latex, isocyanater, firkant, dyr, mel, enzymer).

Del 2: Allergisk reaksjon – fra allergen til symptomer (Type I hypersensitivitet)

Spillere:

• Mastceller – vævresident, fylt med granuler (histamin, tryptase, heparinn, proteaser, cytokiner). Steder: hud, luftveier, tarm, konjunktiva, perivaskulært.
• Basofile granuloicyter – sirkulerende motpart.
• IgE-antistoffer – spesifikke for allergen (f.eks. Bet v 1 for bjørkepollen). Binder til FcεRI (høyaffin) på mastceller/basofiler.
• Allergener – typisk proteiner (10–70 kDa), vannløselige, stabile, glycoterte.

Fasene:

1. Sensitisering (usynlig): Allergen → DC → Th2 → IgE → binder mastceller. **Ingen symptomer.** Kan vare måneder–år.
2. Umiddelbar fase (minutter–timer): Re-eksponering → allergen krysslinker IgE → **mastcelledegranulering** → utslipp av:
   • **Histamin** → H1-reseptor: kløe, slemsekretsjon, vaskulær permeabilitet (svelgelse), bronkospasme, smerte.
   • **Leukotriener (C4, D4, E4)** → 1000x sterkere enn histamin på glatt muskel (bronkospasme), vaskulær lekkasje, slem.
   • **Prostaglandin D2** → vaskdilatasjon, bronkospasme, rekrutere eosinofiller.
   • **Triptase, kymase, kininer** → vævskade, smerte, bradykinin (smerte/svelgelse).
   • **Cytokiner (IL-4, IL-5, IL-13, TNF-α)** → signal til sen fase.
3. Sen fase (4–12 timer, kan vare dager): Innvandring av **eosinofiller, basofiler, Th2-celler, T-celler** → kronisk betennelse, vævremodellering (astma: tykkere basalmembran, hypertrofi, fibrose), hyperreaktivitet.

Hvorfor akkurat *der*? (Organ-spesifisitet)

Mastceller er **fordelt strategisk** ved grenseflater mot ytre miljø:

• Hud: Kontaktallergi, urtikaria, atopisk dermatitt, insekttugg.
• Nese/luftveier: Inhalantallergener (pollen, støvmel, dyr) → rhinitt, astma.
• Tarm: Matallergener → oral allergisyndrom, GI-symptomer, anafylaksi.

Samme allergen (f.eks. birkepollen) gir symptomer *der* mastcellene med spesifikt IgE befinner seg. Derfor: pollin → nese/øyne; mat → munn/tarm; latex → hender/operasjonsfelt.

Diagnostisk bruk: Hudpricktest (SPT)

SPT bruker **mastcellene i huden** som biosensor. En dråpe allergen prikkes inn → hvis spesifikt IgE er på mastcellene → degranulering → **hvel (wheal) + flare (erytem)**. Størrelse korrelerer med sensibiliseringsgrad (ikke nødvendigvis klinisk alvorlighet). Negativt SPT ≈ 95 % negativ prediktiv verdi.

Konklusjon

Allergi oppstår ved **samspill mellom generetisk sårbarhet og miljømessige faktorer i tidlig liv** som former et immunsystem som "misstolker" harmløse proteiner som trusler. Reaksjonen driver av **mastcelledegranulering med IgE** – en evolutionært bevart mekanisme for parasitforsvar som i dagens miljø går i feil retning. Forståelse av mekanismen er nøkkelen til **målrettet behandling** (antihistaminer, leukotrien-antagonister, biologiske, immunterapi).