Spiseforstyrrelser: Årsaker, typer, symptomer og behandling

Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som preges av en forstyrret forhold til mat, kroppsbilde og vekt. De rammer mennesker uavhengig av alder og kjønn, men er hyppigst hos unge kvinner. Felles for alle former er at matvaner brukes som et uttrykk for følelser og en måte å kommunisere på, ofte på bekostning av fysisk og psykisk helse.

Diagnostiske systemer

I USA brukes Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) utgitt av American Psychiatric Association. I Europa brukes litt andre kriterier, ofte basert på ICD-10/11. DSM-IV gjenkjente to hovedtyper: anorexia nervosa og bulimia nervosa, samt en restkategori for andre spiseforstyrrelser (EDNOS), som inkluderer binge eating disorder.

Anorexia nervosa

Diagnosen stilles når pasienten nekter å holde en minimalt normal kroppsvekt (under 85 % av forventet vekt for alder/høyde), har en intensiv frykt for å ta i vekt, og en forvrengt kroppsoppfatning. Det finnes to undertyper:

• Begrensende type: Vekttap oppnås strengt ved kaloribegrensning, uten tørring eller misbruk av avføringsmidler.
• Binge-eating/purging type: Perioder med overspising fulgt av kompensatorisk atferd som erbreking, avføringsmidler eller diuretika.

Bulimia nervosa

Kjennetegn er gjentatte episoder med overspising (store mengder mat på kort tid med tap av kontroll) og upassende kompensatorisk atferd for å hindre vektøkning (selvutløst erbreking, misbruk av avføringsmidler, klystier, diuretika, fasting eller overdrevet trening). Episodene må forekomme minimum to ganger i uken i tre måneder. Selvvurdering er uforholdsmessig preget av kroppsform og vekt. To undertyper:

• Purging type: Regelmessig erbreking eller misbruk av avføringsmidler/diuretika.
• Non-purging type: Kompensatorisk atferd uten erbreking eller medikamentmisbruk (f.eks. fasting, overdrevet trening).

Andre spiseforstyrrelser

• Binge Eating Disorder (BED): Gjentatte overspisingsepioser uten kompensatorisk atferd. Pasienter er ofte overvektige.
• Night Eating Syndrome: Manglende appetitt om morgenen, økt appetitt om kvelden/natten, ofte med minneløshet for nattetidsspising.
• Barndomsspesifikke lidelser: Matunngåelse, selektiv spising, pervasive food refusal – ofte forbigående.
• Pica og ruminasjon: Ikke klassifisert som spiseforstyrrelser, men forekommer.

Forekomst og risikofaktorer

Spiseforstyrrelser er ca. 10 ganger vanligere hos kvinner enn menn. De er mer utbredt i industrisamfunn med overflod av mat og et sterkt kulturelt press på slankhet som ideell for kvinner. Genetiske, biologiske, psykologiske og sosiokulturelle faktorer spiller alle inn.

Komorbiditet

Spiseforstyrrelser sameksisterer ofte med andre psykiske lidelser: 50–70 % har depresjon, 25–50 % har erfart seksuelt misbruk, opptil 25 % har OCD, og rusmiddelproblemer er vanlige. Atferden er ofte hemmelighetsfull, med sterke skamfølelser, tanker på mat, hamstring av mat og oppsamling av oppskrifter.

Behandling

Behandling er flertydig og skræddersydd: kognitiv atferdsterapi (CBT), familieterapi (spesielt for unge), ernæringsrådgivning, medikamenter (SSRI ved bulimi/BED), og i alvorlige tilfeller innleggelse for væktopptrening og medisinsk stabilisering. Tidlig oppdagelse gir best prognose.