Hjem >> Medisin >> Bactrim (sulfametoksazol/trimetoprim): Antibiotika til urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner og Pneumocystis-pneumoni

Bactrim (sulfametoksazol/trimetoprim): Antibiotika til urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner og Pneumocystis-pneumoni

Bactrim er et fastkombinasjonspreparat av to antibiotika: sulfametoksazol (sulfonamid) og trimetoprim i forholdet 5:1. Den synergistiske virkningen gir bredt spekter mot både gram-positive og gram-negative bakterier, og preparatet er et hjørnefeste i behandlingen av vanlige infeksjoner og spesielt Pneumocystis jirovecii-pneumoni (PCP).

Virkemåte

Sulfametoksazol hemmer dihydropteroatsyntetase, trimetoprim hemmer dihydrofolatreduktase – to påfølgende steg i bakterienes folatsyntese. Den sekvensielle blokkeringen gir bakteriokidd virkning og reduserer resistensutvikling.

Indikasjoner (vanligste i norsk praksis)

  • Urinveisinfeksjoner (UVU): Ukompliserte cystitter, pyelonephrit (ofte 1. valg ved resistens mot pivmecillinam/trimetoprim).
  • Luftveisinfeksjoner: Akutt forverring av KOLS, akutt bronkitt ved klinisk mistanke om bakteriell overinfeksjon.
  • Otit media akutt: Barn >2 mnd (alternativ til penicillin).
  • Reisediare: Forårsaket av enterotoxigen E. coli (ETEC).
  • Pneumocystis jirovecii-pneumoni (PCP): Behandling og profylakse hos immunsupprimerte (HIV, transplantert, cytostatika).
  • Staphylococcus-infeksjoner (inkl. MRSA): Hud/bløtdelsinfeksjoner, osteomyelitt (ofte i kombinasjon).
  • Nocardiose, isosporiasis, syklosporiasis.

Dosering (voksne, normal nyrefunksjon)

IndikasjonDose (tabletter)Varighet
UVU (ukomplisert)1 DS-tablett (800/160 mg) 2 ggr daglig3 dager (kvinner), 7 dager (menn)
Pyelonephrit1 DS-tablett 2 ggr daglig10–14 dager
KOLS-forverring1 DS-tablett 2 ggr daglig5–7 dager
PCP-behandling15–20 mg/kg trimetoprim/døgn i 3–4 doser21 dager
PCP-profylakse1 DS-tablett 1 ggr daglig (eller 3 ggr/uke)Kontinuerlig

Nyrereduksjon (eGFR <30 mL/min): Unngå standarddosering – juster dose/intervall eller velg alternativ. Trimetoprim akkumuleres og gir hyponatremi/hyperkalemi.

Viktige forsikringer

  • Allergi: Sulfonamidallergi, trimetoprim-allergi. Kryssreaksjon mot andre sulfonamider mulig.
  • Folatmangel/megaloblastær anemi: Trimetoprim hemmer folatmetabolisme – unngå eller gi folinsyre.
  • Alvorlig leversykdom / alvorlig nyresvikt (uten dialyse): Kontraindikert.
  • G6PD-mangel: Risiko for hemolytisk anemi.
  • Svangerskap: Unngå i 1. trimester (folatantagonisme → nevrorørsdefekter) og ved termin (kernikterus risiko). 2. trimester: kun ved strenge indikasjon. Folsyrsupplementering anbefales.
  • Amming: Går over i morsmelk – unngå ved nyfødt/prematur/ G6PD-mangel / kernikterus-risiko.
  • Eldre: Økt risiko for hyperkalemi, hyponatremi, nyrepåvirkning, blodbildeendringer – lav startdose, overvåkning.

Vanlige bivirkninger

  • Mage-tarm: kvalne, oppkast, diaré, appetittap
  • Hud: utslett, kløe, fotosensitivitet
  • Sentralnervøst: hodepine, svimmelhet
  • Blod: leucopeni, trombocytopeni (vanligvis reversibelt)
  • Elektrolytter: hyperkalemi (trimetoprim blokkerer ENaC i samleledere), hyponatremi
  • Nyre: interstitiell nefritt, kristalluri (drikk god mengde vann)

Alvorlige bivirkninger – søk lege

  • Alvorlig hudreaksjon (SJS/TEN/DRESS/AGEP)
  • Aplastisk anemi / agranulocytose
  • Alvorlig hepatitt
  • Alvorlig hyponatremi / hyperkalemi med symptomer
  • Anafylaksi

Viktige interaksjoner

  • Warfarin: Forsterker virkning (trimetoprim hemmer CYP2C9) → økt INR/blødningsrisiko.
  • ACE-hemmere/ARB + kaliumsparende diuretika: Aditiv hyperkalemi-risiko.
  • Metotreksat: Redusert renal clearance → toksisitet (unngå samtidig bruk ved høydose metotreksat).
  • Digoxin: Økt plasmanivå.
  • Fenytoin, fenobarbital, sulfonyler: Økt metabolisme / redusert nivå.
  • Repaglinid: Økt risiko for hypoglykemi.

Konklusjon

Bactrim er et kostnadseffektivt, velkjent antibiotikum med unike indikasjoner (PCP, MRSA, Nocardia). Den faste kombinasjonen gir synergi, men krever respekt for nyrefunksjon, elektrolytter, blodbilde og interaksjoner. Alltid vurdere resistensmønstre lokalt og individuelle risikofaktorer før ordination.