Hjem >> Medisin >> Risikofaktorer for hjerte-kar-sykdom: Hva du kan – og ikke kan – endre

Risikofaktorer for hjerte-kar-sykdom: Hva du kan – og ikke kan – endre

Hjerte-kar-sykdommer (HKS) er dødsårsak nr. 1 i Norge og verden. Å kjenne risikofaktorene – og skille mellom de du kan påvirke og de du ikke kan – er grunnlaget for forebygging. Her er en oversikt basert på nasjonale og internasjonale retningslinjer (ESC, AHA, Helsedirektoratet).

Ikke-påvirkelige risikofaktorer (du kan ikke endre – men må kjenne til)

FaktorBetydningHandlingsmessig konsekvens
AlderRisiko øker markert etter 50 år (menn), 60 år (kvinner)Tidligere og hyppigere screening
KjønnMenn har høyere risiko tidlig; kvinners risiko øker etter menopausenKvinner: ekstra oppmerksomhet postmenopausalt
EtnisitetSørasiater, afrikanere, karibere har høyere risiko for diabetes/HKSLavere terskel for behandling
FamiliehistorieFørstegrads slektning med tidlig HKS (<55 år menn, <65 år kvinner)Primærforebygging med lavere LDL-mål, livsstilsfokus
Genetiske varianterF.eks. familær hyperkolesterolemi (FH) – 1:250 i NorgeTidlig diagnostikk, statin fra ung alder

Påvirkelige risikofaktorer (her kan du gjøre forskjell)

Ifølge INTERHEART-studien forklarer **9 påvirkelige faktorer 90 % av risikoen for hjerteinfarkt** – verden over.

1. Røyking – *største enkelte faktor*

  • Dobler risiko for hjerteinfarkt. Passiv røyking øker risiko med 25–30 %.
  • Tiltak: Røykeslutt – risikoen halveres etter 1 år, normaliseres etter 5–15 år. Bruk NRT, vareniclin, bupropion + rådgivning (Slutta-roken-linjen 800 400 85).

2. Dyslipidemi (høyt LDL-kolesterol)

  • LDL («dårlig kolesterol») driver aterosklerose lineært. Målverdi avhenger av totalrisiko (SCORE2/NORRISK2):
    • Lav risiko: < 3,0 mmol/L
    • Moderat: < 2,6
    • Høy: < 1,8
    • Meget høy (eks. FH, diabetes, etablert HKS): < 1,4 (eller >50 % reduksjon)
  • Tiltak: Kosthold (se under), statin som førstevalg, evt. ezetimib, PCSK9-hemmere.

3. Hypertensjon (høyt blodtrykk)

  • > 140/90 mmHg (klinisk) / > 135/85 (hjemmemåling) gir økt risiko for hjerteinfarkt, slag, njureskade.
  • Tiltak: DASH-kost (lavt salt, høyt kalium), vektkontroll, trening, medikamenter (ACE-hemmer/ARB, kalciumantagonister, tyazider).

4. Diabetes type 2 / insulinresistens

  • 2–4 ganger høyere HKS-risiko. Ofte kombinert med hypertensjon, dyslipidemi, bukalfedme (metabolsk syndrom).
  • Tiltak: HbA1c < 53 mmol/mol (7 %), SGLT2-hemmere / GLP-1 agonister (dokumentert HKS-reduksjon).

5. Fedme / bukalfedme

  • BMI > 30 / midje > 102 cm (menn) / > 88 cm (kvinner) → inflammasjon, insulinresistens, blodtrykk.
  • Tiltak: Varig vektreduksjon 5–10 % gir markert risikoreduksjon.

6. Fysisk inaktivitet

  • Anbefaling: 150–300 min moderat / 75–150 min intensiv aktivitet pr. uke + muskelstyrke 2 ggr/uke.
  • Hver gang du beveger deg, teller. «Noen er bedre enn ingen, mer er bedre enn noen».

7. Dårlig kosthold

  • For mye: mattet mettet fett, transfett, salt, tilsett sukker, rødt/behandlet kjøtt, alkohol.
  • For lite: frukt/grønt (500–800 g/dag), helkorn, fisk, nøtter, bønner, olivenolje.
  • Mønster: Middelhavskost / DASH / Nordic Nutrition Recommendations 2023.

8. Alkohol

  • Ingen trygg grense for HKS. > 100 g/uke (ca. 7 enheter) øker risiko. Null inntak = lavest risiko.

9. Psychosociale faktorer: stress, depresjon, sosial isolasjon

  • Kronisk stress → sympatisk overaktivitet, inflammasjon, dårlig livsstil.
  • Depresjon = uavhengig risikofaktor for HKS og dårlig prognose etter hjerteinfarkt.
  • Tiltak: KBT, mindfulness, sosial støtte, medikamenter ved behov.

Værktøy for risikovurdering

  • NORRISK 2 (norsk tilpasset SCORE2) – brukes av fastleger for 10-års risiko for dødelig HKS.
  • Hjertealder-test (hjerteforeningen.no) – lavterskel selvtest.

Din handlingsplan i dag

  1. Mål blodtrykk (hjemme, 7 dager, morgen/kveld).
  2. Ta blodprøve: lipidprofil, HbA1c/glukose, kreatinin/eGFR, lever.
  3. Vurder røykstatus – sett dato for slutt hvis aktuelt.
  4. Gå en 30-minuters tur i dag.
  5. Bytt ett måltid til grønnsaker, bønner, fisk + olivenolje.
  6. Book fastlege-konsultasjon for risikovurdering hvis du er > 40 år eller har familiebelastning.

Husk: Du kan ikke velge gener eller alder. Men du *kan* velge hva du setter på tallriken, om du røyker, og om du beveger deg. Små endringer hver dag bygger robusthet for livet.