Hjem >> hjertesykdom >> Kan aspirin redusere risikoen for hjerteinfarkt? Hvem, hvordan og når

Kan aspirin redusere risikoen for hjerteinfarkt? Hvem, hvordan og når

Asprin (acetylsalicylsyre) har vært brukt i over 100 år. I lav dose (75–100 mg) hemmer det tromboksan A2 i blodplater, reduserer deres evne til å klumpe seg – og kan dermed forhindre tromboser som forårsaker hjerteinfarkt og iskemisk stroke. Men hvem har nytte, og hvem har skade?

Hvem har nytte av daglig lav-dose aspirin?

Sekundærforebygging (sterk evidens – anbefales)

  • Pasienter som allerede har hatt hjerteinfarkt, iskemisk stroke, TIA, perifer artøresykdom, eller som har fått stent / bypass.
  • Reduserer risiko for ny kardiovaskulær hendelse med ~25 %, kardiovaskulær død ~15 %.
  • Livslang behandling (med få unntak).

Primærforebygging (omdiskutert – individuell vurdering)

  • Menn 50–69 år med ≥ 10 % 10-års risiko (ASCVD/SCORE2): Kan vurdere aspirin 75–100 mg/dag hvis blødningsrisiko lav (ingen ulcus, ingen blødningstilstand, ikke på andre blodfortynnere, kontroller blodtrykk). USPSTF 2022: C-anbefaling (individuell beslutning).
  • Kvinner 50–69 år: Evidens for fordel er svakere. Aspirin reduserer iskemisk stroke, men ikke signifikant hjerteinfarkt hos friske kvinner < 65 år. Over 65 år: kan vurderes ved høy risiko.
  • Diabetes type 2 (40–70 år) uten etablert HKS: Kan vurdere aspirin hvis 10-års risiko ≥ 10 % og lav blødningsrisiko (ADA/ESC anbefalinger varierer).
  • Personer < 50 år eller > 70 år: Rutinemessig primærforebygging anbefales ikke (utilstrekkelig evidens / økt blødningsrisiko ved eldre).

Hvem bør IKKE ta aspirin (kontraindikasjoner / høy risiko)

  • Aktiv blødning / blødningstilstand (hemofili, trombocytopeni, coagulopati)
  • Mage-/tykkarmuskade / ulcus (aktiv eller nylig)
  • Allergi mot acetylsalicylsyre / NSAID (asthma, urtikaria, angioødem utløst av NSAID)
  • Alvorlig nyre- eller leversvikt
  • Samtidig bruk av andre blodfortynnere (warfarin, DOAC, heparin) – unntatt spesialiststyring
  • Samtidig bruk av NSAID (ibuprofen, diklofenak, naproxen) – øker ulcus/blødningsrisiko markant
  • Svangerskap (unntatt spesifikke indikasjoner som preeklampsi-profilakse – da lav dose fra uke 12–16)
  • Barn/ungdommer < 18 år (risiko for Reye-syndrom ved virusinfeksjon)

Dosering og praktisk bruk

  • Standard lav dose: 75–100 mg 1 gang daglig (baby-aspirin 81 mg i USA, 75 mg i Europa).
  • Tyggbar tablett eller magensaftresistent (enteric coated) – mindre mageirritasjon.
  • Ta med mat / etter måltid for å redusere mageplager.
  • Ikke ta dobbelt dose hvis du glemmer – fortsett som vanlig neste dag.
  • Før operasjon / tannbehandling: Diskuter med lege/kirurg om pause (vanligvis 5–7 dager før).

Ved akutt hjerteinfarkt

  • Ring 113 FØRST.
  • Hvis ingen kontraindikasjoner: Tygg 160–300 mg ordinær aspirin (ikke magensaftresistent) umiddelbart – reduserer tromben, begrenser infarktstørrelse, øker overlevelse.
  • IKKE gi aspirin ved mistanke om hjerneslag (kan forverre hjerneblødning).

Bivirkninger og overvåkning

  • Vanlige: Mageirritasjon, dyspepsi, lett blødning (nesblødning, blåmerker).
  • Alvorlige: Gastrointestinal blødning (ulcusperforasjon), intrakraniell blødning (sjelden, ~0,1–0,3 %/år), allergisk reaksjon.
  • Overvåkning: Hjemoglobin/ferritin ved langvarig bruk, nyrer, lever, tegn på blødning.

Konklusjon

Aspirin er et livreddende legemiddel ved sekundærforebygging. Ved primærforebygging veier fordel mot risiko individuelt – aldri start på egenhånd, alltid diskuter med din lege. Din 10-års risiko (SCORE2/ASCVD), blødningsrisiko, alder, kjønn, medisiner og preferanser bestemmer sammen.