Hjem >> helse >> Hva brukes elektrokirurgi til?

Hva brukes elektrokirurgi til?

Elektrokirurgi er en prosedyre som konverterer den elektriske energien (strømmen) til varmeenergi som kan brukes til ulike medisinske formål

Elektrokirurgi er en prosedyre som konverterer den elektriske energien (strømmen) til varmeenergi som kan brukes til ulike medisinske formål, som for å stoppe blødningen (hemostase) eller ødelegge unormale hudvekster.

Elektrokirurgi brukes til behandling av ulike tilstander som inkluderer:

Godartede (ikke-kreftfremkallende) tilstander, slik som:

  • Acne keloidalis nuchae (en type akne som påvirker nakken og hodebunnen)
  • Acrochordon (hudmerker)
  • Angiom (en ikke-kreftaktig massetype dannet av blodårer)
  • Molluscum (en type virusinfeksjon som forårsaker hevede, kjøttfargede nupper på huden)
  • Verrucae (en smittsom og ofte smertefull vorte)
  • Slimhinnecyster
  • Nevi (en type fødselsmerke eller føflekk)
  • Pyogene granulomer (en ikke-kreftfremkallende svulst i blodkar funnet på huden)
  • Seboreisk keratoser (en type ikke-kreftfremkallende hudvekst)
  • Talghyperplasi (forstørrede talgkjertler med innestengt talg)
  • Syringomer (ikke-kreftsvulster som vanligvis finnes på øyelokkene og kinnene)
  • Rhinophyma (humper på nesen på grunn av forstørrelse av talgkjertler)

Premaligne eller precancerøse lesjoner, som aktinisk keratose

Ondartede eller kreftlige lesjoner (visse typer hudkreft)

  • Squamous cell carcinoma in situ uten omfattende follikulær involvering
  • Nodulær basalcellekreft
  • Overfladisk basalcellekreft

Oppnå hemostase (stoppe blodtap)

Hva betyr elektrokirurgi?

Elektrokirurgi er en prosedyre som bruker elektrisk strøm ved forskjellige spenninger (200 til 10 000 V) gjennom huden for å generere varme. Det kan brukes til å stoppe blødninger (hemostase) eller ødelegge unormal hudvekst. Elektrokirurgi krever en strømforsyning og et håndstykke med en eller flere elektroder. En bryter på håndstykket eller en fotbryter styrer enheten.

Elektrokirurgi inkluderer ulike modaliteter som bruker elektrisitet til å forårsake termisk ødeleggelse av vev gjennom dehydrering, koagulering eller fordamping. Høyfrekvent elektrokirurgi og elektrokauteri er de to mest brukte typene elektrokirurgi.

Elektrokauteri eller termokauteri skiller seg fra andre typer elektrokirurgi siden det ikke innebærer å føre strømmen gjennom pasienten. Derfor kan den trygt brukes på pasienter med implanterte elektriske enheter, slik som pacemakere, implanterbare hjertestarter-defibrillatorer og dyphjernestimulatorer.

Elektrokirurgi inkluderer forskjellige modaliteter:

  • Elektrofylling (virker ved å generere gnister)
  • Elektrodesikasjon (virker ved å forårsake dehydrering av overfladisk vev)
  • Elektrokoagulasjon (virker ved å få blødende blodårer til å koagulere)
  • Elektroseksjon (inkluderer skjæring gjennom vev)
  • Termokauteri (elektrisk strøm føres gjennom en motstandsdyktig metalltrådelektrode, og genererer varme. Elektroden plasseres på eller nær vevet som skal behandles)
  • Radiofrekvensenheter (svært høyfrekvente, mer enn 1500 kHz, brukes til kutting)

Hva er risikoen ved elektrokirurgi?

Risikoen forbundet med elektrokirurgi kan påvirke både pasienten og helsepersonell. De inkluderer:

  • Elektrisk støt: Det kan minimeres ved hjelp av jording av likegyldige elektroder. Kirurgen bør bruke kirurgiske plastikkhansker for å forhindre elektrisk støt.
  • Elektriske/termiske brannskader: Elektrokirurgi bærer risikoen for brann eller eksplosjon hvis brennbare materialer, som alkohol, oksygen og tarmgasser, er i nærheten av behandlingsstedet. Brannskader kan minimeres ved ulike tiltak, for eksempel bruk av ikke-brennbare rensemidler som klorheksidin eller povidonjod, og å sørge for at personen som behandles ikke er i kontakt med metallgjenstander, og sørge for at elektroden ikke plasseres over en benprominens. , arrvev eller implantert metall.
  • Spredning av infeksjon og produksjon av giftige gasser: Infeksjon kan spres via behandlingselektroden, kirurgisk røyk og aerosoliserte blodmikrodråper. Aerosoliserte bloddråper kan drives opp til 30 cm og kan være smittsomme ved inhalering. Kirurgisk røyk generert under prosedyren kan spre virus og bakterier. Røyken har også med seg helsefarlige kjemikalier og kreftfremkallende stoffer (kreftfremkallende stoffer). Risikoen for infeksjon kan reduseres ved å bruke et røykevakueringssystem, sammen med ansiktsmasker, vernebriller og kirurgiske hansker. Engangs- eller steriliserte elektroder bidrar også til å forhindre spredning av infeksjoner.
  • Feilfunksjon av pacemaker og defibrillatorer: Det er en risiko for funksjonsfeil på implanterte hjerteenheter på grunn av passasje av elektrisk strøm gjennom pasientens kropp.