Kan prostatakreft oppdages ved blodprøve? PSA-testen og diagnostiske metoder

Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn over 50 år. En blodprøve som måler prostata-spesifikt antigen (PSA) er den mest brukte screeningstesten, men den er ikke en definitiv diagnose på seg selv. Økt PSA kan skyldes godart forstørrelse (BPH), prostatitt, eller kreft. Derfor brukes PSA i kombinasjon med andre undersøkelser.
Hva er PSA-testen?
PSA er et protein produsert av prostata. Normalverdi er generelt <4 ng/mL, men aldersjusterte referanseintervaller brukes. En høy verdi krever videre utredning, ikke automatisk kreftdiagnose.
Andre diagnostiske metoder
- Digital rektalundersøkelse (DRE): Lege føler prostata via endetarmen – vurderer størrelse, konsistens, uregelmessigheter.
- Multiparametrisk MRI (mpMRI): Gjør det mulig å vurdere sannsynlighet for klinisk signifikant kreft (PI-RADS-score) og guide biopsi.
- Prostatabiopsi: Definitiv diagnose. Ofte ultralydstyrt transrektalt eller transperinealt. Tar 10–12 kjernprøver (systematisk) + målrettede fra MRI-funn.
- Bildediagnostikk ved mistanke om spredning: Beinskanning, CT, PET-CT, MRI.
Screening – hvem og når?
Ingen nasjonal screening i Norge. Individuell vurdering fra 50 år (45 år ved hereditet/afrikansk etnisitet) etter informert samtykke. Fordel: tidlig oppdagelse, kurativ behandling mulig. Ulemper: overdiagnostikk, overbehandling, bivirkninger (inkontinens, erektil dysfunksjon).
Risikofaktorer
- Alder (>50 år), etnisitet (afrikansk arv), familiehistorie (prostata, bryst/eggstokk kreft BRCA1/2), fedme, røyking.
Symptomer (ofst sent)
- Vanskeligheter med vannlating, svak strøm, nattlig tissebehov, blod i urin/sæd, beinsmerter, vekttap, erektil dysfunksjon.
Behandlingsoversikt
Avhenger av risikostratifisering (lav, intermediær, høy risiko) basert på PSA, Gleason-score (grad 1–5), stadie (TNM). Alternativer: aktiv overvåking, prostatektomi (kirurgi), strålebehandling (ekstern/brakkyterapi), hormonbehandling (ADT), kemoterapi, nyere målrettede terapi/immunterapi.
Samarbeid med urolog for individuell beslutning.
Tidligere:Bekkenbetennelse (PID): Går det over av seg selv? Behandling og komplikasjoner
Neste:Kan prostatakreft drepe deg? Overlevelse, risiko og behandling
