Hva er diabetes? Typer, komplikasjoner og behov for livsstilsendring

Diabetes mellitus er en vanlig, men alvorlig tilstand hvor blodsukkeret (glukose) blir for høyt fordi kroppen enten ikke produserer nok insulin, eller cellene ikke reagerer på det. Insulin er nøkkelen som låser opp cellene for glukose – uten det samles sukker i blodet (hyperglykemi).

Hovedtyper diabetes

• Type 1: Kroppen produserer ikke insulin. Krever daglige insulininjeksjoner. Ofte debut i barndom/ungdom.
• Type 2: Insulinresistens (celler bruker insulin dårlig) + ofte relativ insulinmangel. Mest vanlig (90–95 % i USA). Ofte knyttet til overvekt og livsstil.
• Svangerskapsdiabetes: Oppstår under svangerskap, øker risiko for type 2 senere.

Andre former

Medfødt diabetes, steroidindusert, cystisk fibrose-relatert, monogene former. Alle kan behandles siden insulin ble tilgjengelig 1921, men kur finnes ikke (unntatt pankreastransplantasjon ved type 1, gastric bypass ved type 2).

Komplikasjoner

Akutte: Hyperosmolart koma, hypoglykemi, diabetisk ketoacidose.
Langsiktige: Nyresvikt, hjerte-kar-sykdommer, retinopati (øyneskade), nerveskader.

Behandling og forebygging

• Blodsukkerkontroll, blodtrykkskontroll.
• Sunn vekt, røykeopphør, moderat alkohol.
• Regelmessig fysisk aktivitet.

Epidemiologi

Ca. 171 millioner verden over (2,8 % av befolkningen). Type 2 dominerer. Debut kan skje i alle aldre – fra barndom til 70-årene.

Tidlig diagnose og aktiv selvforvaltning er avgjørende for å unngå komplikasjoner.