Vanlige former for leddgikt: Symptomer, årsaker og behandling

Leddgikt er et samlenavn for over 100 tilstander som forårsaker betennelse, smerte og stivhet i ledd. Det påvirker mennesker i alle aldre, men hyppigheten øker med alderen. Tidlig diagnostikk og riktig behandling kan redusere skader og ivareta livskvalitet.

Artrøse (Osteoartritt) – mest vanlig

Artrøse skyldes slitasje på brusken som demper leddene. Risikofaktorer er alder, overvekt, tidligere leddskader og tungt fysisk arbeid/idrett. Ofte rammer det belastningsledd som hofte, kne, ankel og føtter. Etter 55 år er kvinner oftere rammet enn menn.

Gikt – urinsyrekrystaller i ledd

Gikt oppstår når urinsyre akkumulerer i blodet og danner krystaller i leddene, typisk stortåen. Det gir intense anfall med svelte, røde, overopphetede ledd. Arvelighet, alkohol, rødt kjøtt og visse medisiner øker risikoen. Menn rammes oftest, men kvinner øker etter menopausen.

Revmatisk artritt – autoimmun angrep

Kroppens immunsystem angriper leddinnesluken (synovialhinnen), noe som fører til kronisk betennelse, smerte og leddmisDannelse. Ofte symmetrisk (begge hender/ledd). Kan også påvirke organer. Behandles med sykdomsmodifiserende medisiner (DMARDs) og biologiske legemidler.

Annen leddgiktformer

• Ungdomsrevmatisme (JIA): påvirker barn under 16 år, kan ramme ledd og indre organer.
• Sklerodermi: fortynding/forherdning av hud og blodkår, kan ramme organer.
• Systemisk lupus erythematodes (SLE): autoimmun, oftest kvinner 15–50 år, multisystemisk.

Behandling og selvhjelp

Behandling skreddersys etter type: medisiner (NSAID, kortikosteroider, DMARDs), fysioterapi, vektreduksjon, gelenkvennlig trening, varme/kolde pakninger. Ved persistente symptomer – søk lege tidlig for å unngå permanente leddskader.