Depresjon: Symptomer, årsaker og effektive behandlingsmetoder

Depresjon – mer enn dårlig stemning

Depresjon (depressiv lidelse) er en alvorlig psykisk lidelse som påvirker hvordan du føler, tenker og håndterer daglige aktiviteter. Det er ikke en svakhet eller noe man kan «snurre seg ut av». Ifølge WHO er depresjon en av de mest forårsakende lidelsene til funksjonsnedsettelse verden over. Tidlig gjenkjenning og behandling avgjør utsikt.

Kjerne symptomer (ifølge ICD-10/DSM-5)

Minst to av disse tre, varende >2 uker:

• Nedtrykt stemning nesten hele dagen, nesten hver dag.
• Mistet interesse/glede for aktiviteter som normalt gir glede (anhydri).
• Økt tretthet/energitap, redusert aktivitetsnivå.

Tilleggssymptomer: redusert konsentrasjon/oppmersomhet, lav selvverdi/skyldfølelse, pessimistisk fremtidsbilde, søvnforstyrrelser (insomni/tidlig våkening/oversøvning), appetitt/vekstendringer, psykomotorisk agitasjon/retardasjon, tanker på død/selvmord.

Typer og alvorlighetsgrader

• Lett depresjon: 2–3 kernsymptomer + 2–3 tilleggssymptomer. Funksjonsevne nedsatt men opprettholdt.
• Moderat depresjon: 2–3 kernsymptomer + 4+ tilleggssymptomer. Betydelig nedsatt funksjonsevne.
• Alvorlig depresjon: Alle 3 kernsymptomer + mange tilleggssymptomer. Meget nedsatt funksjon, mulig psykootiske symptomer (vanvid, hallucinasjoner).
• Dystymi (varig depresiv lidelse): Kronisk nedtrykt stemning >2 år, milder symptomer.
• Bipolar lidelse: Episoder med depresjon og mani/hypomani (hevnet stemning, økt energi, redusert søvnbehov, risikoatferd).

Årsaker – bio-psyko-sosial modell

• Biologisk: Genetikk (arvelighet ~40%), nevrotransmitter (serotonin, noradrenalin, dopamin), HPA-akse (stress), inflammasjon, hormoner (skjoldbrusk, graviditet, menopaus), nevroplastisitet.
• Psykologisk: Negative kognitive skjemaer, lav selvverdi, perfeksjonisme, rumination, tidlig livstraumer/fornektelse.
• Sosial/miljø: Stressende livshendelser (tap, konflikt, arbeidsledighet), manglende sosialt nettverk, fattigdom, ulikhet, kulturelle forventninger.

Behandling – evidensbasert og individuell

• Psykologisk behandling (førstevalg ved lett/moderat): Kognitiv atferdsterapi (KAT), interpersonell terapi (IPT), psykodynamisk terapi, mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT), behavioral activation. 12–20 timer.
• Medikamentell (moderater/alvorlig, eller ved utilstrekkelig effekt av terapi): SSRI (sertralin, escitalopram) førstevalg. SNRI, NaSSA, trikyklika som alternativer. Startlavt, titrer opp, vurder effekt ved 4–6 uker. Vedlikeholdsbehandling 6–12 mnd etter remisjon (lengre ved recidiv).
• Kombinasjon: Ofte best effekt ved moderat/alvorlig depresjon.
• Andre: Elektrokrampterapi (EKT) ved alvorlig, behandlingsmotstandende depresjon eller psykoose. Lysbehandling (SAD). Motion (aerob 30 min 3–5 ggr/uke) har dokumentert antidepresiv effekt. Omega-3 (høy EPA), S-adenosylmetionin (SAMe) – begrenset bevis.

Selvhjelp og støtte

• Strukturert dagrytme, sovnhygiene.
• Små, oppnåelige mål. Unngå isolering.
• Fysisk aktivitet – også en liten tur hjelper.
• Unngå alkohol/rusmidler (forverrer depresjon, interagerer med medisiner).
• Når nære: Lyt uten å dømme, oppmuntr til profesjonell hjelp, ivaretag egen grenser.

Når du skal søke akutt hjelp

Selvmordstanker med plan/mening, selvskading, psykootiske symptomer, total funksjonshevning. Ring 113 (Norge), 112 (EU) eller nærmeste legevakt/psykiatrisk akuttmottak.

Depresjon er behandelbar. Fleste blir bedre med riktig hjelp. Første steg: snakk med fastlege eller psykolog.