Hantavirus (HPS): Symptomer, overføring og forebygging

Hantavirus pulmonært syndrom (HPS) er en sjelden, men alvorlig (ofte dødelig) sykdom overført fra gnagere (mus, rotter) til mennesker via innhaling av viruspartikler i støv fra urin, avføring eller spytt.

Overføringsveier

• Innhaling av støv fra gnagerutskillelser (vanligst ved rensing av lønner, skjul, hyller, telt).
• Direkte kontakt med smittet materiale → hender → munn/nese.
• Bitt av infisert gnager (sjelden).
• **Ikke** smittsom mellom mennesker.

Symptomer – to faser

1. Prodromal (1–5 uker etter eksponering): Feber (38–40°C), kulde, tørrhoste, tretthet, muskelsmerter, kvalme, oppkast, diaré. Lette å misstolke som influensa/matforgiftning.
2. Kardiorespiratorisk (akutt, livstruende): Pustekvielse (lunger fylles med væske), lavt blodtrykk, hjertetykkelse, sirkulasjonssvikt. Dødelighet ca. 38 %.

Risikogrupper

• Yrker med gnagereksponering: Landbruk, skogbruk, bygg, rørleggere, elektrikere, biologer.
• Fritidsaktiviteter: Teltur, hytteopphold, rensing av aldre bygg.
• Geografi: Vestlige USA (New Mexico, Colorado, Arizona, California, Utah, Texas, Washington, Idaho, Montana) har flest tilfeller – men finnes globalt.

Forebygging – nøkkelen

1. Unngå støvoppvikkling: Vett rensing (spray med desinfeksjonsmiddel/bleke 1:10 før feging/suging).
2. Beskyttelse: Håndsker, maske (N95/FFP2), langermete klær.
3. Gnagerkontroll: Tett hus, felle, fjern matkilder/nistested.
4. Håndhygiene: Grundig vask med såpe etter håndtering av potensielt smittet materiale.

Behandling

Ingen spesifikk antiviral kur. Tidlig intensivmedisinsk støtte (oksygen, ventilator, væskebalanse, blodtrykkstøtte) reduserer dødelighet. **Søk akutt lege ved pustekvielse etter gnagereksponering.**

Mer info: Medisinsk guide – Krampfader, hémorroider mv.