Sultestreik: Hva skjer med kroppen – og hva er etikken?

I 2013 var 84 av 166 fanger i Guantánamo på sultestreik; 16 ble tvangsforet. Her er hva som skjer kroppslig og etisk:

Fysiologisk tidslinje

• Dag 1–3: Sultsans forsvinner. Kroppen bruker leverglykogen.
• Dag 3–14: Muskeltynning for glukose. Elektrolytter (kalium) faller farlig. Fett og muskelmasse forsvinner.
• Uke 2–3: Svimmelhet, svakhet, lav puls, kuldefølelse. Tiamin (B1)-mangel → nevroskade (kognitiv, syn, motorikk).
• Måned 1+ (18 % kroppsvekt tap): Vanskelig å svelge, hørsel/syn tap, pustenød, organsvikt.
• 45+ dager: Død av kardiovaskulært kollaps eller infeksjon.

Psykologiske effekter

Impulsivitet, agressjon, depressjon – kan øke risiko for å sulte seg til døde.

Etter sultestreiken: Refeeding-syndrom

Plutselig næringstilførsel etter lang faste kan gi dødelige elektrolyttforstyrrelser. Krever nøye medisinsk overvåkning.

Medisinsk etikk og tvangsforing

• WMA (World Medical Association): Leger skal IKKE delta i tvangsforing av kompetente fanger.
• Genèvekonvensjonen: Tvangsforing bryter med menneskerettigheter.
• Guantánamo karakterisert som «juridisk svart hull» – standarder gjelder ikke.

Sultestreik er en desperat politisk handling. Medisinsk forvaltning krever balanse mellom autonomi, livsvern og etikk. Internasjonale retningslinjer (Lancet 2007) understreker: respektér autonomi, men forhindre død hvis mulig – uten tvang.