Kreftscreening: Livreddende eller overdiagnostisering? Mammografi og livmorhalsundersøkelse på prøve

Livmorhalscreening: En suksesshistorie

Pap-test har redusert livmorhalskreftdødelighet med >50 % på 30 år. Nye retningslinjer (ACOG, 2009): start 21 år (ikke 3 år etter debut), hyppighet redusert (21–30: hvert 2. år; 30+: hvert 3. år ved 3 negative). Unngår unødvendige inngrep hos unge, der HPV er vanlig men kreft sjelden. Kostnadseffektivt og bevarer fruktbarhet.

Mammografi: En het debatt

USPSTF (2009) anbefalte: Start 50 år (ikke 40), biennal screening 50–74, usikker evidens 75+. Argumenter: overdiagnostisering (godartede/ikke-aggressive tumorer), mange falske positiver (biopsier, angst), strålingsrisiko (spesielt unge med BRCA-mutasjon), kostnad.

Motstandere (ACS, NBCC, politikere): Brystkreft rammer unge kvinner (aggressive former). Forsikring kan nekke dekking. «Bedre redd enn lei» – kvinnen velger å ta chansen for tidlig diagnostikk. ACS holder ved årlig fra 40.

Hva betyr dette for DEG?

• Ingen enkel svar – forskere er uenige.
• NBCC-råd: Symptomer (klump, smerte, utflod) → diagnostisk mammografi UMIDDELBART.
• Screening-valg: individbasert på alder, slektshistorie, risikofaktorer, personlige preferanser.
• Utforsk alternativer: mindre invasive screening-metoder (f.eks. MR, ultralyd, blodbaserte tester) er under utvikling.

Konklusjon

Screening redder liv – men har kostnader (fysiske, psykologiske, økonomiske). Vær informert, still spørsmål, ta beslutningen din. Og: livmorhalsretningslinjene er mindre kontroversielle – følg dem.