Behandling av livmorhalskreft: Oversikt over metoder, bivirkninger og oppfølging

Livmorhalskreft (cervixkarzinom) er en av de vanligste kreftformene hos kvinner globalt, men i Norge har screeningprogrammet (HPV-test/Pap-smear) redusert incidens markant. Hovedårsak: varig infeksjon med høyrisk HPV (humant papillomavirus). Behandling avhenger av stadie (utbredelse), tumørstørrelse, alder, fertilitetsønsker og generell helse.

Behandlingsteam

Multidisiplinært team (MDT): gynekologisk onkolog (kirurg), medisinsk onkolog (kjemoterapi), stråleonkolog, patolog, radiolog, sykepleier, psykolog, sosionom. Du har rett til andremening.

Behandlingsmetoder per stadie

Stadie IA1 (mikroinvasiv, <3 mm dybde, <7 mm bredde)

• Konisasjon (LEEP/LLETZ/laser/kniv): Fjerner påvist område med sikker margin. Bevarer fertilitet. Krychirurgi (kulde) alternativ.
• Enkel hysterektomi: Hvis fertilitet ikke ønskes, eller margin involvert.

Stadie IA2–IB1 (makroskopisk, ≤4 cm)

• Radikal hysterektomi (+ bilateral salpingo-ooforektomi ved peri/postmenopausale) + lymfeknutedisseksjon (pelvisk ± paraaortale): Standard kirurgisk kur.
• Radikal trakelektomi (cervixamputasjon) + lymfeknutedisseksjon: Fertilitetsbevarende for utvalgte kvinner (tumør <2 cm, ingen LVSI). Krever spesialisert senter.
• Primær strålebehandling (ekstern + brakterapi) ± kjemoterapi: Alternativ til kirurgi, like god kurerate. Valg basert på pasientpreferanse, komorbiditet, anatomi.

Stadie IB2–IVA (lokalt avansert, >4 cm eller utbredelse til blære/rektum/lymfeknuter)

• Kombinert kjemostrålebehandling (konkurrerende cisplatina + ekstern stråle + brakterapi): Gyldig standard. Kurerate 60–80 % avhengig av utbredelse.
• Kirurgi *ikke* primært (unntatt utvalgte tilfeller etter strålebehandling).

Stadie IVB (fjernmetastaser)

• Palliativ kjemoterapi (cisplatina-basert ± paklitaksell/bevacizumab), immunterapi (pembrolizumab ved PD-L1+), strålebehandling til symptomatiske metastaser. Mål: livslengde, livskvalitet, symptomkontroll.

Bivirkninger – kort og lang tid

Støttende omsorg (palliativ i bred forstand)

• Smertebehandling (WHO-trappa).
• Ernæring, fysioterapi (lymfoedem), psykososial støtte, seksualrådgivning.
• Rehabilitering for å gjenvinne funksjon og livskvalitet.

Oppfølging etter kurativ behandling

• Kontroller hver 3–6 mnd de første 2–3 årene, så årlig i 5 år, deretter etter retningslinjer.
• Klinisk undersøkelse, eventuelt bildediagnostikk (CT/MR/PET) ved mistanke om resitiv.
• HPV-vaksine (Gardasil 9) anbefales *også* etter behandling for å redusere risiko for ny HPV-relatert forandring.

Informasjon er basert på nasjonale retningslinjer (Norsk gynekologisk kreftgruppe, Helsedirektoratet) og internasjonale standarder (FIGO, NCCN, ESMO). Alltid diskuter din spesifikke situasjon med ditt behandlingsteam.