Kunstige søtstoffer: Er de trygge? En oversikt over de mest vanlige

Kunstige søtstoffer er overalt – drikkevarer, yoghurter, kaugummi. Men er de trygge? Her er status på de fire mest brukte, basert på nåværende forskning og offisielles godkjenninger (FDA, EFSA).

Aspartam (E951)

200 ganger søtere enn sukker. Oppdaget 1965. Omstridt: internett-rumorer om hjernesvulst, MS. FDA/EFSA konklusjon: Et av mest undersøkte tilsatzstoffer. Sikker for befolkningen (ADI: 40 mg/kg kroppsvekt). Unntak: Fenylketonurikere (PKU) må unngå – inneholder fenylalanin.

Sakkrin (E954)

Første kunstige søtstoff (1879). 1970-årene: blækreft hos rotter → advarselsmerke i USA. Senere studier: Rotspesifikk mekanisme, ikke relevant for mennesker. Advarsel fjernet 2000. Forsiktighet: Gravide/ammende bør begrense – passer morkake/brystmelk.

Sukralose (E955)

Oppdaget 1976. 600 ganger søtere. Varig ved varme (egnet baking). Godkjent i 80+ land. Studier: Ingen alvorlige bivirkninger. Noen rapporterer mageplager (gass, diaré) ved høye doser. Kritikk: Langtidseffekter fortsatt under evaluering.

Acesulfam-K (E950)

200 ganger søtere. Ofte blandet med andre for bedre smak. Status: Godkjent globalt. Noen dyrestudier ved ekstremt høye doser viste tumører, men ikke reproduserbart hos mennesker. IKKE klassifisert som kreftoframkallende av IARC.

Naturlige alternativer

Stevia (steviolglykosider), xylitol, erythritol – lavere kalorier, mindre blodsukkereffekt. Men: xylitol kan gi mageplager, stevia kan ha aftertaste.

Konklusjon

For de fleste er kunstige søtstoffer trygge innen ADI. De hjelper redusere sukker/kalorier. Men: de er ikke en frikort for usunt kosthold. Vann, utesøtt te, hel frukt er best. Les etiketter – mange produkter inneholder blandingar.