Diagnose av akutt hjerteinfarkt – Undersøkelser og tolknings

Diagnosen akutt hjerteinfarkt (AMI) stilles ved kombinasjon av typiske symptomer, EKG-endringer og forhøyde hjerteenzymer (biomarkører).

1. Elektrokardiogram (EKG) – Førstelinje

• ST-hevning (STEMI): Ny ST-hevning ≥ 1 mm (hender) / ≥ 2 mm (menn V2–V3) i to sammenhengende avledninger. Krever akutt reperfusjon.
• ST-senkning / T-vendelse: Kan indikere iskeemi eller NSTEMI.
• Patologiske Q-bølger: Tidligere infarkt.
• EKG kan også vise arytmier (f.eks. formaksflimmer, AV-blokk).

Seriell EKG (gjentatt hvert 15–30 min) er avgjørende ved usikkerhet.

2. Hjerteenzymer (Biomarkører) – Troponin er gullstandard

• Hjerte-spesifikk troponin (hs-cTnT/I): Stiger 3–4 timer etter symptomdebut, topp 12–24 timer, normaliseres på 7–10 dager. Høy sensitivitet og spesifisitet.
• CK-MB: Mindre spesifikk, brukes ved mistanke om reinfarkt.
• Myoglobin: Tidlig (1–2 t), men lav spesifisitet – rutinebruk avhender.

Diagnosekriterie (Universal Definition of MI): Forhøyet troponin (> 99. percentil URL) + minst én av: iskemiske symptomer, nye iskemiske EKG-endringer, patologiske Q-bølger, bildebevis for ny vekstforstyrrelse/tap av kontraksjon, trombe ved angiografi/autopsi.

3. Koronarangiografi – Diagnostikk og behandling i ett

Kateterisering via a. radialis/femoralis. Viser obstruksjoner, kollateraler, ventrikelfunksjon (LVEDP, EF). Ved signifikant stenose (> 70 % i hovedgren, > 50 % i venstre hovedstamme) utføres akutt PCI med stent (DES).

4. Ekokardiografi

Viser regional vekstforstyrrelse (hypokinesi/akinesi), EF, komplikasjoner (mitralinsuffisiense, septumruptur, tamponade, trombe).

Differentialdiagnoser

Ustabil angina, takotsubo-kardiomyopati, perikarditt, lungeemboli, aortadisseksjon, muskuloskeletale smerter, reflux.