Blærekatarr (cystitt): Årsaker, typer og behandling

Hva er blærekatarr?

Blærekatarr (cystitt) er betennelse i blæren, preget av trang til å urinere ofte, brennende ved vannlating og følelse av at blæren er full like etter toalettbesøk.

Vanlige typer og årsaker

• Bakteriell cystitt (mest vanlig): Bakterier (ofte E. coli fra tykk tarmen) vandre opp gjennom urinrøret til blæren. Kvinner utsatt pga. kortere urinrør.
• Hymens cystitt («bryllupsreise-cystitt»): Etter samleie – mekanisk irritasjon og bakterieoverføring. Ofte bare urinrøret (uretritt). Forebygging: tøm blære før/etter samleie, drikk vann, god hygiene.
• Interstitiell cystitt (smertesyke blære): Kronisk betennelse i blærevæggen uten påvisbar infeksjon. Årsak ukjent. Krever spesialistbehandling (urolog).
• Kjemisk/radiasjonskystitt: Etter visse medisiner (cyklofosfamid) eller strålebehandling i bekken.
• Seksuelt overførbare infeksjoner (klamydia, gonoré, herpes): Kan gi cystitt-lignende symptomer. Alltid test ved usikkerhet.
• Stein/ureterstein: Kan gi brennende, hyppig vannlating, blod i urinen.

Behandling

• Ukomplisert bakteriell cystitt: Ofte selvlimitert. Drikk mye vann (2–3 L/dag), varme på undre mage. Antibiotika (f.eks. pivmecillinam, nitrofurantoin) ved alvorlige symptomer, feber, graviditet, mann, barn, eller symptomvarighet >3 dager.
• Gjentatte infeksjoner (>3/år): Undersøkelse for avvik, profilaktisk lavdose antibiotika, D-mannose, östrogenlokalt (etter menopause).
• Interstitiell cystitt: Kostholdsendringer (unngå koffein, alkohol, citrus, krydret), blærinstillinger, medikamenter (amitriptylin, pentosan polysulfat), fysioterapi.

Når søke lege?

Alltid ved: feber, ryggsmerter (nyreinfeksjon), blod i urin, graviditet, mann, barn, diabetes, immunsvikt, eller symptomer som ikke bedres på 2–3 dager med økt væskeinntak. Naturlige midler (tranebærsaft, D-mannose, probiotika) kan støtte, men erstatter ikke antibiotika ved bekreftet infeksjon.