Acetoeddiksyre (eddiksyre): En ketonlegeme med rolle i metabolisme og sykdom
Hva er acetoeddiksyre?
En β-ketosyre (keton + karboksylgruppe på C2). Dannet i lever/nyrer under fedtmetabolisme (ketogenese). Sammen med aceton og β-hydroxybutyrat utgjør den ketonlegemene – alternative energikilder for hjerne og hjerte ved fasting/lavt karbohydrat.
Fysiologisk betydning
Ved normal matintak: lav produksjon. Ved fasting, lavkarbo-kost, langvarig trenings, diabetes uregulert: ketogenese øker. Ketonlegemer krysser blod-hjerne-barrieren og brukes som brensel. Acetoeddiksyre er ustabil, brytes ned til aceton + CO₂ (halveringstid ~140 min).
Klinisk relevans: Ketoacidose vs. ketose
- Ketose: Moderat økte ketoner (0,5–3 mmol/L), fysiologisk (fasting, ketogen kost). Ikke farlig.
- Diabetisk ketoacidose (DKA): Massiv ketonproduksjon pga. insulinmangel → metabolsk acidose (pH <7,3), hyperglykemi, elektrolytforstyrrelser. Livstruende nød.
- Alkoholsk ketoacidose: Alkohol + fasting → NADH-overskudd → β-hydroxybutyrat dominerer; acetoeddiksyre lavere, men acidose like farlig.
- Andre årsaker: glykogenlagringssykdommer, hypertyreose, anoreksi, graviditet.
Diagnostikk
Urintest (nitroprussid-reaksjon) viser acetoeddiksyre/aceton (ikke β-hydroxybutyrat). Blodketoner (β-hydroxybutyrat) er mer sensitivt og spesifikt for DKA.
Tidligere:Minipiller (gestagenpiller): Virkningsmåte, bruk, bivirkninger og sikkerhet
Neste:Utviklingsdysleksi: Tidlig oppdagelse, kartlegging og tilpasset opplæring
