Myofibroma: Godartede bindevevssvulster – symptomer, typer og behandling
Myofibroma er godartede svulster dannet av glatte, muskellignende celler i fibrøst bindevev. De finnes i de fleste bindevev, bein og bukhule, spiller rolle i vekst, differensiering og sårheling. Ubehandlet kan de bidra til fibrose og i sjeldne tilfeller malign transformasjon.
Typer og prognose
- Solitære myofibromer: Enkeltsvulst, ofte submukøst. God prognose.
- Multisentriske myofibromer: Flere submukøse knuter. God prognose ved spontan regresjon.
Prognosen avhenger kritisk av visceralt engasjement (svulster i vitale organer). Viscerale lesjoner gir organobstruksjon, infeksjon og høy dødelighet – ofte ved eller kort etter fødsel (kardiopulmonale/GI-komplikasjoner).
Forekomst hos barn og voksne
Spedbarn/barn: Mest vanlig i vekstfaser. Infantile myofibromer fjernes kirurgisk under generell anestesi med lavt residivrisiko. Kan sitte i bløtvev, bein eller organer.
Voksne: I alle vev, hyppigst hode/hals og sårregioner (fibroblaster ved reparasjon danner arrvev/myofibroma). Gjentatte sår → høyere hyppighet. Kirurgisk fjerning er hovedregel.
Biologisk funksjon og risiko
Myofibroma-celler producerer adhesjonsmolekyler (ICAM, vaskulære, neurale) som rekrutterer lymfocytter til inflammatoriske/immunologiske reaksjoner. De produserer også kollagen og glykosaminoglykaner (vekst/sårheling). Feildiagnose/ubehandlet → vevsfibrose → kreftutvikling mulig.
Viktig: Nøye oppfølging
De fleste myofibromer fjernes kirurgisk uten problemer. Men feildiagnose kan gi spredning av fibrotisk vev og sykdom. Legeoppfølging er avgjørende.