Parkinsons sykdom – patofysiologi: Dopamin, basalganglier og Lewy-legemer
Patofysiologien bak Parkinsons sykdom handler om **tap av dopaminerge nevroner i substantia nigra pars compacta (SNc)**, noe som bryter den finebalanserte signaloverføringen i basalganglienes motoriske kretsløp.
Nøkkelstrukturer: - **Basale ganglier:** Globus pallidus internus (GPi), putamen, caudatkjerne – styrer frivillig motorikk. - **Substantia nigra:** Produserer dopamin → projiserer til **corpus striatum** (putamen + caudatum) via den nigrostriatale veien. - Dopamin i striatum muliggjør jevne, initierte, koordinerte bevegelser (via direkte/indirekte vei balanse).
Kjernemekanisme:** Død/svekkelse av dopamin-celler i SNc → dopamindopplet i striatum → overaktivitet i indirekte vei (GPi/SNr overinhibere talamus) → reduksjon i talamokortikale signaler → **bradykinesi, rigiditet, hviletremor**. Postural ustabilitet kommer senere.
Lewy-legemer:** Inklusjoner av aggregert α-synuclein-protein i overlevende nevroner (spesielt SNc). Patognomonisk for Parkinson. α-synuclein regulerer normalt dopamintransport; mutert/aggregert form gir toksisk gain-of-function → celledød. To mutasjoner (A53T, A30P) identifisert i arvelige former (tidlig debut <40–50 år).
Aldersrelatert nevrontap:** Estimat 13 % dopaminnevroner tap per tiår. Ved 80–90 år kan 80–90 % være tapt – forklarer økende prevalens med alder. Ikke alle utvikler klinisk sykdom (kompensasjon, reservekapasitet).
Forståelse av patofysiologien driver utviklingen av nye terapi: α-synuclein-antikroppper, gen-terapi, DBS-optimalisering, nevroprotektive strategier.
Tidligere:Vestibulær migraine: Svimmelhet, hodepine og hvordan du får kontrollen
Neste:Howard Hughes Medical Institute: Biomedisinsk forskning og filantropi i verdensklasse
