EEG-forsterker: Hvordan hjerneaktivitet måles og visualiseres

Elektroensefalografi (EEG) måler hjernens elektriske aktivitet via elektroder på hodeskallen. Signalene er svake (mikrovolt), så en **EEG-forsterker** (forsterker/filter) er nødvendig for å gjøre dem synlige og registrerbare som hjernebølger.

Princip: Når nevroner fyrer synkront, oppstår store nok ladningsendringer til å detekteres. Elektroder (ledere) plasseres systematiskt (10–20-systemet), koblet via kabler til forsterkeren (polygraf-lignende enhet). Forsterkeren forsterker, filtrerer (fjerner 50 Hz brus, bevegelsesartefakter), og digitaliserer signalet til grafisk visning.

Registreringstyper: - **Monopolar:** Én elektrode mot referanse (f.eks. øre). - **Bipolar:** Måling mellom to elektroder (viker differensialsignal).

Frekvensbånd: Delta (0,5–4 Hz), Theta (4–8 Hz), Alfa (8–13 Hz), Beta (13–30 Hz), Gamma (>30 Hz). Alfa dominerer ved avslappet våkne med lukkede øyne.

Klinisk bruk: Epilepsidiagnostikk (fokal vs. generalisert anfall), søvnanalyse, encefalopati, hjernedødsvurdering, neurofeedback. EEG skiller fokal (én halvkule) fra generalisert anfall (begge halvkuler, bevissthetstap).

Moderne EEG-systemer er digitale, bærbare, og integrert med videovervåking for korrelasjon av kliniske og elektriske funn.