Urinspesifikk tyngde: Enkel test som avslører mye om nyrene

Hva måler urinspesifikk tyngde (USG)?

Urinspesifikk tyngde (specific gravity) angir hvor konsentrert urinen er – altså forholdet mellom væske og oppløste partikler (elektrolyter, avfallsstoffer, urinærestoff). Det er en rask, billig og ikke-invasiv del av standard urinalyse.

Referanseverdier (voksne)

• Normal: 1,005 – 1,030 (morgens første urin ofte 1,015–1,025).
• Høy (> 1,030): Konsentrert urin → dehydrasjon, feber, diarré, hjertesvikt (lavt hjerteslagvolum → økt ADH), SIADH, levercirrose, kontrastmiddel (røntgen/CT), glykosuri (diabetes), proteinuri.
• Lav (< 1,005): Diluert urin → overdriven væskedrikk, diabetes insipidus (manglende ADH/nyrersistens), nyretubulær skade, kronisk interstitiell nyresykdom, diuretika.

Hvordan prøven tas

1. Middagskurv / ren fangst (midtjestrek for å unngå forurensing).
2. Analyseres med refraktometer (optisk) eller dipstikk (kemisk, mindre nøyaktig).
3. Resultat ofte klar under konsultasjonen.

Faktorer som kan forvrenge resultatet

• Kontrastmiddel (jodbasert) – gir falskt høyt USG i 24–48 t.
• Medisiner: diuretika, SGLT2-hemmere, mannitol.
• Protein/glukose i urin – øker spesifikk tyngde uavhengig av vannbalanse.
• Kirurgi, stress, feber – økt ADH → konsentrert urin.

Klinisk verdi

USG er en screening-test, ikke en diagnostikk. En avvikende verdi fører til videre utredning (urinstatus, kreatinin/eGFR, elektrolyter, vannbalanseprøve, bilde). Dens styrke: lav kostnad, raskt svar, ingen risiko. Perfekt for å oppdage dehydrasjon hos eldre, overvåke diuretikabehandling, eller screening ved akutt sykdom.